To forfattere. To bøker. To ulike divisjoner. To vidt forskjellige leseopplevelser. Ett unikt skrivetalent. Én rienspikka amatør.
En genial bok, "Innsirkling" av Carl Frode Tiller.
Huff, dette var dårlige greier. "Den amerikanske terrorist" av David Goodwillie.
Aktuelle bøker: “Den amerikanske terrorist” av David Goodwillie og “Innsirkling” av Carl Frode Tiller.
Tid og sted: Lørdag 29. juli 2011 hos Gustav.
Til stede: Gustav Kjølberg, Øyvind Sandsmark, Jarle Mong og Rolf Manuel Nese Skadsem.
Neste møte: Onsdag 31. ausust hos Jarle.
Neste bok: “Prosessen” av Franz Kafka.
Karakterer til “Den amerikanske terrorist”:
Øyvind – 5
Gustav – 5
Jarle – 4
Rolf – 4
Bjørn Ingvar (ikke til stede) – 3
Snitt: 4,2
Karakterer til “Innsirkling”:
Øyvind – 9
Jarle – 8
Gustav – 8
Rolf – 8
Bjørn Ingvar (ikke til stede) – 8
Snitt: 8,2
Apostrofen hadde to bøker til vurdering ved forrige møte. “Innsirkling” og “Den amerikanske terrorist” befant seg i hver sin ende av lesekrinsens karakterskala.
For å ta den verste først: “Den amerikanske terrorist” av den ukjente forfatteren David Goodwillie holdt absolutt ikke Apostrofen-standard. Det var samtlige enige i. Boka er en av de desidert verste som noen sinne har vært oppe i lesekrinsen. Helt ufortjent fikk boka hele 4,2 i snitt, noe den absolutt ikke fortjente. Både Øyvind og Gustav tok selvkritikk på femmeren, de forsto ikke helt hva de hadde tenkt på. Muligens ble de litt lurt av at romanen var lettlest. Sidene fløy avgårde, og det gikk ikke lang tid før boka var ferdiglest. Men er egentlig dette et kvalitetstegn? Nei, absolutt ikke.
Det “Den amerikanske terrorist” skal ha, er at den makabert nok var tidsaktuell. Med 22. juli friskt i minne fikk denne boka en ny dimmensjon. Det hjalp imidlertid lite. Når en forfatter er fullstendig blottet for skrive- og fortellingstalent, er det egentlig ikke mye som hjelper. Goodwillie mener åpenbart mye, og han har masse på hjertet. Ingen tvil om det. Men han evner ikke å formidle budskapet. Det er som å lese en skolestil. Handlingen er enkel, overflatisk og usannsynlig. Karakterene mangler troverdighet. Dialogene er pinlige. Ingenting show, her er det bare tell.
Som om ikke dette skulle være nok, så er oversettelsen svak. For eksempel greier oversetteren å blande milliarder og billioner. Dette er riktignok ikke Goodwillie sin feil, men det hjeler leseren lite.
Boka ble av Bjørn Ingvar som en ungdomsroman. Det var nok helt korrekt. “Den amerikanske terrorist” hadde ingenting i Apostrofen å gjøre, og medlemmene bør i framtida skjerpe seg karaktergivningen. Dette skulle vært totalslakt, ikke 4,2.
Når det gjelder Goodwillie bør han straks finne seg noe annet å gjøre enn å skrive bøker.
Men så, da slakten av “Den amreikanske terrorist” endelig var over, skiftet møtestemningen radikalt.
Carl Frode Tiller. For en mann. Tidligere var “Skråninga” blitt hyllet i lesekrinsen. Nå sto “Innsirkling” for tur. For å si det enkelt: Alt som var dårlig med “Den amerikanske terrorist” var veldig bra her. Faktisk grenser mye av Tillers prosa til det geniale. Måten han skildrer mellommenneskelige relasjoner og kommunikasjon er mesterlig. Intet mindre. Her er han i en klasse for seg selv.
Det var også særdeles givende å se hvordan Tiller klarer å sirkle inne historien til David gjennom ståstedet til tre ulike personer. Alle i lesekrinsen var tydelig på at “Innsirkling 2″ skal leses. Dette ga absolutt mersmak.
Det eneste negative med “Innsirkling” var at den ikke fikk høyere snittkarakter. Øyvind ga en velfortjent nier, men ellers var det åttere over hele fjøla. Litt av argumentasjonen for det, var at “Skråninga” angivelig skal ha vært bedre. I løpet av diskusjonen innså de fleste at en nier likevel hadde vært på sin plass.
Stikkord: Carl Frode Tiller, David Goodwillie, Den amerikanske terrorist, Innsirkling
