Mesteren og Margarita

30des09

Dypdykket i litteraturens mesterverk fortsetter.

Aktuell bok: “Mesteren og Margarita” av Mikhail Bulgakov.
Tid og sted: Torvaldos residens, Stavanger, 28. desember 2009.
Til stede: Torvald Ulland Reiestad, B.I Kydland, Jarle Mong, Gustav Kjølberg, R.M.N Skadsem og Øyvind Sandsmark.
Neste møte: Vikeså, fredag 22. januar.
Neste bok: “Markens grøde” – Knut Hamsun.
Nedstemte bøker: “Åndenes hus” – Isabel Allende og “Ei tid for alt” – Karl Ove Knausgård.

Karakterer på “Mesteren og Margarita”:
Øyvind – 9
Asgeir (ikke til stede): – 9
Bjørn Ingvar – 8
Rolf – 8
Jarle – 7
Gustav – 7
Torvald – 7
Snitt: 7,86

Vurdering: Lesekrinsen Apostrofen har avholdt nok et møte. Denne gang var det mesterverket “Mesteren og Margarita” som sto for tur. Mottakelsen var noe delt, men vi kan likevel slutte at Apostrofen sitter igjen med et meget sterkt inntrykk av denne russiske romanen.

Jarle slet med at han måtte lese 200 sider det siste døgnet før møtet, noe som absolutt ikke er ideelt med tanke på romanens ambisjonsnivå. Han understreket at karakteren nok hadde blitt høyere dersom han hadde tatt seg bedre tid med lesingen.

Apostrofens medlemmer så at det var mye i denne boka som det var vanskelig å analysere, og tolkningsmulighetene er mange. Likevel gir bare en overfladisk lesing stor underholdningsverdi. Forfatteren har en formidabel fantasi og en stor fortellergave, og de morsomme scenene kommer som perler på en snor. Bulgakov går heller ikke av veien for å krydre med en absurd sort humor.

“Mesteren og Margarita” er et stort verk som absolutt hører hjemme i Apostrofens katalog.

Handling: “Mesteren og Margarita” er en todelt roman. I den ene historien møter man to menn på en benk i Moskva, en redaktør og en dikter, som diskuterer et bokprosjekt der dikteren skal bevise at Jesus ikke eksisterer. Plutselig dukker det opp en annen mann, som påstår at han er en utenlandsk professor, han går inn i diskusjon og prøver å motbevise redaktøren. I det redaktøren skal hente militsen for å arrestere den frekke utlendingen, får redaktøren en advarsel om han kommer til å bli drept av trikken.

Redaktøren tar dette ikke så alvorlig, men litt senere skjer nettopp det denne mannen hadde sagt. Senere viser dette seg at mannen som har kommet til byen er selve Satan som har kommet på besøk og sammen med sine medhjelpere skaper han usikre tilstander i den tiden de befinner seg i Moskva. Det får bl.a. dikteren, en annen dikter som blir kalt for Mesteren (som skrev en roman om Pontius Pilatus) og Margarita få merke.

Den andre delen handler om Mesterens roman om Pontius Pilatus. Her gir romanen et annet bilde av hvem denne mannen egentlig er og en annerledes “mulighendelse” om korsfestelsen enn det Bibelen gir.

Analyse: “Mesteren og Margarita” blir ofte tolket som en sammenligning av politiske forhold og samfunnsforhold mellom Jerusalem på 30-tallet e.Kr. og Moskva på 1930-tallet, der begge byene blir beskrevet som maktens, grusomhetens og politiske mords by.

Romanen regnes også som en satire over og en beskrivelse av den sovjetiske stat og samfunn etter 1917 og frem til ca. 1940. I tillegg blir romanen betegnet som en bibelkritikk av samtidens tolkning av bibelen etter bruddet med realismen rundt 1900.

Hovedpersonene Mesteren og Margarita blir ofte tolket allegorisk som Michail Bulgakov og hans tredje kone Jelena Sergejevna, mens delen av historien der Mesteren og Margarita er sentrale tolkes som deres vei til å offentliggjøre romanen til verden.

Filed under: Bokmelding, Øyvind   |  Leave a Comment
Tags: Hekseri, Mikhail Bulgakov, Satanisme, Sovjetunionen, Stalin

Kvalitetsstrid om kassasuksess

21des09

Er besteselgeren “Lørdag” av Ian McEwan en klassiker eller middelmådig? Lesekrinsen Apostrofen var delt i spørsmålet.

Aktuell bok: “Lørdag” av Ian McEwan
Tid og sted: Hyttetur til Lyngdal, 27-29 november 2009.
Til stede: Bjørn Ingvar Kydland, Øyvind Sandsmark, Gustav Kjølberg, Rolf Manuel Nese Skadsem og Jarle Mong.
Neste møte: Mandag 28. desember hos Torvald.
Neste bok: “Mesteren og Margarita av Bulgakov.

Karakterer på Lørdag:
Øyvind – 8
Jarle – 8
Gustav – 8
Rolf M. – 6
Bjørn Ingvar – 5
Snitt: 7

Bok nummer to på Apostrofens hyttetur var “Lørdag” av Ian McEwan. Lesekrinsen var denne gang sjelden delt i oppfatningen av romanen. Boka høstet unison hyllest fra trekløveret Gustav, Jarle og Øyvind. En særdeles god bok som berøerer en rekke interessante temaer – fra menneskets innerste tanker til storpolitikk, var konklusjonen fra beundrerne, som la til at forfatteren driver stor balansekunst mellom trivialitet og tragedie.

Bjørn Ingvar og Rolf mente på sin side at forfatteren var innom altfor mange temaer. Det ble for mye av det gode, han burde heller konsentrert seg om færre temaer og gått mer i dybden. Bjørn Ingvar var enig i at mye av det McEwan ramler innom i boka, er interessant. Men hva så? Det var ikke nok til å løfte romanen. Det var ingenting som berørte ham, og han mente at dette ikke er en bok han kommer til å huske.

Kritikerne ytret også skepsis til realismen i romanen. At hovedpersonen, Henry Perowne, tar hiven på jobb, etter at familien har opplevd et svært traumatisk overfall i eget hjem, virket svært, svært usannsynlig. Dette er det ingen som ville gjort, mente refserne.

Lovpriserne mente derimot at dette var et teknisk godt grep av forfatteren. Først er Henry Perowne hjelpesløs tilskuer til at en inntrenger styrer skjebnen til hans nærmeste familiemedlemmer – en situasjon hovedpersonen ikke har kontroll over, og som han ikke aner hvordan han skal angripe. Like etter er Henry Perowne på jobb i et av verdens vanskeligste yrker, som nevrokirurg. Her har han full kontroll, alt er rutine og han er i trygge omgivelser. Nå er det han som har skjebnen til den hardt skadde inntrengeren i sine hender. Én feil og inntrengeren vil være død, men Perowne gjør jobben helt rutinemessig og kontollert. I situasjonen før ville én feil ført til at kona ville blitt drept, og her ante ikke Perowne hva han skulle gjøre, men måtte la inntrengeren ha regien.

Realistisk eller ikke, flertallet mente i hvert fall at det var god litteratur.

Kritikeren Rolf pekte også på episoden hvor Perowne møter Baxter for første gang. Han så det som lite sannsynlig at hovedpersonen ville fått kvaler etter å ha reddet seg fra skambank med å utnytte Baxters sykdom.

I tillegg mente Rolf at denne Henry Perowne-karakteren var altfor glorifisert.

– Han blir framstilt som et perfekt menneske uten mangler. Slike personer finnes ikke, mente Rolf.

S. Mark

Filed under: Bokmelding, Diskusjon, Øyvind   |  1 Comment

Cormac McCarthy vs. Oprah

11des09

Cormac McCarthy snakker om Apostrofen-suksessen “Veien” i samtale med en tv-vertinne.

– Livet er fantastisk selv om det av og til går dårlig. Folk forstår ikke hvor godt de har det, sier McCarthy om hvorfor han skrev boka.

S. Mark

Filed under: Nyheter, Øyvind   |  Leave a Comment
Tags: Dommedag, Koseprat

Interessant, men lite lesbar Nærbø-kommunist

10des09

Tor Obrestads “Vi skal kle fjellet med menneske og våpen” ble hyllet for innholdet. Men litterært var det bare skuldertrekk å hente fra Apostrofen.

Aktuell bok: “Vi skal kle fjellet med menneske og våpen” av Tor Obrestad
Tid og sted: Hyttetur til Lyngdal, 27-29 november 2009.
Til stede: Bjørn Ingvar Kydland, Øyvind Sandsmark, Gustav Kjølberg, Rolf Manuel Nese Skadsem og Jarle Mong.
Neste møte: Mandag 28. desember hos Gustav (Torvald har tilbudt seg å holde møtet, men det er ennå ikke avklart).
Neste bok: “Mesteren og Margarita av Bulgakov.

Karkakterer på “Vi skal kle fjellet med menneske og våpen”:
Øyvind – 7
Jarle – 6
Bjørn Ingvar – 5
Gustav – 5
Rolf Manuel – 5
Snitt: 5,6

Apostrofen-historie ble skrevet helga 27.-29. november. For første gang skulle en hel helg nyttes til å diskutere og analysere littærære, politiske og samfunnsaktuelle spørsmål. To bøker var valgt til anledningen, og først ut var “Vi skal kle fjellet med menneske og våpen” av den emigrerte nærbøbuen Tor Obrestad.

Tidligere har Jærens store sønn, Arne Garborg, blitt hyllet av Apostrofen. Nå skulle nummer to i den litterære søskenflokken på Jæren under lupa, men Tor Obrestad leverte bare delvis.

I pedagogikkens ånd tar vi det positive først:

AKP (m-l)s vekst og fall sett fra en forfatter med fortid i bevegelsen viste seg tematisk å være skreddersydd for en lesekrins som Apostrofen, hvis tørst etter viten om norsk etterkrigshistorie og politisk idehistorie er ustoppelig. Romanen hadde svært mye interressant å by på, og ga et solid grunnlag for debatt.

Apostrofen hadde på forhånd begrenset kunnskap om AKP (m-l)-bevegelsen, men romanen ga medlemmene en grundig presentasjon av en fascinerende del av norsk etterkrigshistorie. Obrestads bruk av faktiske kjente personer er glitrende. Scenen med Egil Drillo Olsen som trikser med en ball på AKP-leir, er et godt krydder i lapskausen av fiksjon og fakta.

Alt vel med innholdet, samtlige i Apostrofen uttrykte begeistring for tematikken. Verre var det med presentasjon og form. Her var lesekrinsen riktignok noe delt, men alle var enig i at de litterære kvalitetene svekket helhetsinntrykket av romanen.

Språket er til tider unaturlig, og det ble rettet kritikk mot at romanen er for lang. Den kunne til tider bli kjedelig. Flertallet i Apostrofen savnet drive og spenningstopper, men dette uteble. Øyvind Var den som ga høyest score til boka med sin sjuer. Han så poenget til de mer kritiske røstene, men mente at innholdet var sjeldent interssant, og at dette veiet opp for enkelte litterære svakheter.

Bjørn Ingvar ga femmer, men angret bittert etterpå. I løpet av debaten så han at han burde gitt seks.

Følg med! Snart kommer referatet fra den andre “hytteturromanen.” Hva synes Apostrofen om “Lørdag” av Ian McEwan? Kom med dine forslag i kommentarfeltet!

Filed under: Bokmelding, Øyvind   |  Leave a Comment
Tags: AKP (m-l), Egil Drillo Olsen, Kommunisme, Sosialisme

Den store Gatsby

21okt09

Klassisk amerikansk litteratur slo an i Apostrofen.

Aktuell bok: “Den store Gatsby” av F. Scott Fitzgerald.
Tid og sted: Kroken 9, onsdag 14. oktober.
Til stede: Asgeir Ueland, Rolf Manuel Nese Skadsem, Jarle Mong, Gustav Kjølberg og Øyvind Sandsmark.
Leverte skriftlig rapport: Torvald Ulland Reiestad.
Neste bøker: “Vi skal kle fjellet med menneske og våpen” av Tor Obrestad og “Lørdag” av Ian McEwan.
Neste møte: Hyttetur, 27-29 november.

Karakterer på “Den store Gatsby”:
Bjørn Ingvar (ikke til stede): 9
Øyvind: 8
Jarle: 8
Gustav: 8
Rolf: 8
Torvald (ikke til stede): 7
Asgeir: 7
Snitt: 7,86

Lesekrinsen Apostrofen begynner å få en imponerende liste av kvalitetslitteratur på samvittigheten. Den som skal plukke ut bøker til neste møte, får en stadig vanskeligere oppgave. Nivået og forventningene er blitt skyhøye. Sist ut var en av de største amerikanske klassikerne, “Den store Gatsby” av F. Scott Fitzgerald.

Og for en bok! “Den store Gatsby ble tatt varmt imot av samtlige medlemmer. Sjelden har vel Apostrofen vært så samlet i sin vurdering. 8-erne satt løst, mens Kydland slo til med den 9-er. Til og med superkritikeren Asgeir var raus med tilbakemeldingene og spanderte en 7-er på romanen.

Apostrofen påpekte at selv om boka ble skrevet på midten av 1920-tallet, har den i høyeste grad relevans i dag. Romanen kom ut fire år før det store krakket i 1929, og skildrer det glade amerikanske rikmannlivet i storbyen. Økonomien går som det griner, og folk gidder ikke å bygge inn kjøkken i husene sine. Alle spiser jo ute uansett. Karkaterene i boka lever i sus og dus, drikker sjampanje over en lav sko og har ingen bekymringer utover sin egen nese. Samtalene er ultra-overfladiske og mangler det minste snev av substans.

Det er ikke vanskelig å trekke parallellen til det oljefinansierte norske dagliglivet i 2009. Et samfunn hvor de fleste har nok med sitt, og folk bare har samtaler om stereoanlegg og klesplagg.

At “Den store Gatsby” ble skrevet før det store børskrakket, gjør den svært interessant. Apostrofen var enige i at den umulig kunne ha blitt skrevet etterpå. Den ville ikke gitt mening. Da boka kom ut, var den amerikanske kapitalismen på sitt høyeste slott, og lest i ettertid kan man trygt slå fast: Ikke rart at det gikk så galt.

Når man leser romanen i en tid hvor verden har gått igjennom en alvorlig finanskrise grunnet uvøren kapitalisme, får boka en ny og tankevekkende aktualitet.

Apostrofen påpekte også F. Scott Fitzgeralds glitrende og språk. Det er lett, kuttet til beinet og fylt av humoristikse observasjoner. Forfatteren byr på en svært underholdende leseopplevelse fra begynnelse til slutt.

I tillegg til dette kunne Rolf vise til flere geniale ekesmpler på billedbruk og symbolikk. Blant annet blir uglemannen brukt som symbol på kommende død, og den grønne lykten er et bilde på et uoppnålig håp.

Lesekrinsen uttrykte også stor fascinasjon for denne epoken av amerikansk historie. Asgeir kunne fortelle om sin oldefar som jobbet i USA på denne tiden. Han var en av dem som fortsatt hadde arbeid å gå til under depresjonen, og da han kom hjem til Norge noen år etter, kunne han kjøpe et hus cash.

Etter nok en suksessbok, ser nå Apostrofen fram til neste møte. Dette vil foregå over to hele dager på en hytte i Lyngdal. Derfor er det også plukket ut to bøker til samlingen. Forfatterne Tor Obrestad og Ian McEwan får i hvert fall store sko å fylle etter maktdemonstrasjonen fra Fitzgerald.

Filed under: Bokmelding, Nyheter, Øyvind   |  11 Comments

Spørsmål til bokklubben Apostrofen

01okt09

Hei. Dette brevet ankom min postboks i går. Det lyder som følger:

“Hei! Eg er ein ivrig lesar av dykkar heimesider, men må sei eg til tider seier meg skuffa. Ifølge dykkar vedtekter står det: “Apostorofen sin webside (kydland.wordpress.com) skal til en hver tid være oppdatert med viktige datoer, omtale av bøkene, kommentarer etc.. “

... en bussjåfør, en bussjåfør, det er en mann med godt humør...

Her har eg funnet graverande feil og mangler som gjer at det kan stillast spørsmål med seriøsiteten på heimesida dykkar om ikkje anna. Tar dykk slike snarvegar også når dykk samlat til bokbad?? Er det plutseleg ikkje så nøye med slipskodexen? Kan brått føredraghalder få lov å vera med under middagen?

Så vidt meg bekjent er ikkje trond atle medlem i apostrofen lengre og kvar er medlemsprofilane til rolf maunel og asgeir?

Det står i vedtektene at apostrofen er stengd for kvinnelige medlemmer. Korleis vil dykk stilla dykk om den kjente idrettsprofilen Edel Therese Høiseth ville kome å halde føredrag? Eller t.d Gunn Nyborg? Ville det vore akseptabelt med tanke på at det er kvinner?

Mvh. Jakob Aardal.”

—

Jeg ga han følgende svar:

“Hei Jakbb. Me sett umåteleg stor pris på ivrige og trufaste lesarar av Apostrofen på verdsveven, at dei i tillegg kjem med tilbakemeldingar kva gjeld innhald på sia er ein spore til å gjera eit endå betre arbeid med å fronta Apostrofen på veven. Mange takk for tilbakemeldinga.

Som einaste person med administrative rettar på Apostrofen si vevside kan eg ikkje anna en å leggja meg langflat når det gjeld kritikken av mangel på oppdaterte medlemsprofilar. Eg ser, som deg, at dette slurvet kan føra til at Apostrofen lett kan sjåast på som ei lite seriøs litteraturgruppe, til dømes når det kjem til møteverksemda. Derfor vil eg ta tak i ankepunkta dine snarast.

Angåande møteverksemda kan eg berre utala meg på tynt grunnlag, då eg for tida sjeldan er til stades på møta. Men dei rapportane eg har fått tyder på at vedtektene vert fylgt til punkt og prikke. Som vedtektene seier så vil kvinnelege medlemmer aldri vera aktuelt i Apostrofen. Ein gjesteopptreden etter middagen er det derimot ingen problem med, og det kjem nok også snart – rykta seier at Anne Migliosi er på veg.

Med beste helsing
bjørningvar”

—

Som dere ser er det flere spørsmål jeg ikke kan besvare, som for eksempel savnet av oppdatert informasjon og aktelse for vedtektene. Men jeg er enig med innsenderen at vi har mye å gå på når det kommer til å publisere møtereferat og ikke minst møtedatoer og bokvalg. Jeg er veldig fornøyd med referatene som forfattes, men har forståelse at det er en jobb som gjøres i en ellers hektisk hverdag og derfor kan ta litt tid.

bjørningvar

Filed under: Nyheter   |  9 Comments
Tags: kvinnelige medlemmer, vedtekter

Sterk Sør-Afrika-roman

23sep09

Nok en boksuksess, men det var delte meninger om hvor god “Vanære” egentlig var.

Aktuell bok: “Vanære” av J.M Coetzee.
Tid og sted: Kåsen 17. september 2009.
Til stede: Rolf Manuel Nese Skadsem, Torvald Ulland Reiestad, Jarle Mong, Gustav Kjølberg, Asgeir Ueland og Øyvind Sandsmark.
Neste møte: Hos Asgeir onsdag 14. oktober.
Neste bok: “Den store Gatsby” av F. Scott Fitzgerald.

Karakterer på Vanære:
Øyvind – 9
Asgeir – 8
Jarle – 7
Rolf – 7
Gustav – 6
Torvaldo – 6
Snitt: 7,17

Lesekrinsen Apostrofen fortsetter å pløye kvalitetlitteraturens mark. Denne gang var det nobelprisvinneren J.M Coetzee som ble vurdert og analysert. “Vanære” var god bok, ble den totale dommen til lesekrinsen. Men ikke alle mente at romanen var oppe blant de største Apostrofen klassikerne.

Den oppfatningen var imidlertid Øyvind av. Etter hans oppfatning var “Vanære” likestilt megasuksessen “Vredens druer”. Han understreket at det var snakk om to vidt forskjellige bøker, som vanskelig kan bli satt opp mot hverandre, men selve leseopplevelsen var sammenlignbar. Forrykende godt språk, gripende fortelling, briljante samfunnsobservasjoner og en svært fascinerende hovedperson, brukte Øyvind som argument for 9-eren – samme karakter han i sin tid ga til John Steinbeck og “Vredens druer”.

Apostrofens nykommer Asgeir delte Øyvinds oppfatning av boka. Han gjorde det klart at dette var en roman som han ble grepet av. Det ble “bare” en 8-er fra Asgeir, men dette må sees i lys av slakten han ga til “Antikrists mirakler” ved forrige møte. Den gang ble det en 2-er fra debutanten. En 8-er fra den svært kravstore Ueland tilsvarer trolig en 10-er fra den gjengse Apostrofen-leser.

Kydland var ikke til stede på møtet, men leverte en fyldig bokrapport fra sitt tilholdsted i hovedstaden. Ut i fra rapporten er det klart at han stort sett deler synspunktene til Asgeir og Øyvind.

Apostrofens fire øvrige medlemmer lot seg underholde, men ble ikke grepet av Coetzee. Lesekrinsens bortkomne son, Torvald – eller Torvaldo som han tidligere gikk under i fotballmiljøet på Varhaug –, hadde endelig vendt tilbake. Han ønsket detfor å gå litt rolig ut på karakterfronten, og nøyet seg derfor med en 6-er.

Ellers var den generelle oppfatningen at “Vanære” var en svært lettlest bok. Den gikk kjapt unna, og det var ingen som brukte mer enn en uke på den. Så får man heller diskutere om dette var et kvalitetsstempel eller ikke.

Et interessant detalj med “Vanære” er at forfatteren aldri nevner hvilken rase de ulike karakterene tilhører. Gjennom fortellingen blir det likevel fort klart. Et spørsmål som likevel ble grundig debattert på møte, var hvilken hudfarge Melanie Isaacs har – studenten som hovedpersonen innleder et forhold til. Øyvind var av den oppfatning at hun måtte være farget. I så fall ville alle de fire rasene i Sør-Afrika være representerte på sine særtrekk i romanen. De andre medlemmene mente imidlertid at hun måtte være hvit. Et av argumentene var at Isaacs er et typisk jødisk navn. Det ble også henvist til at hun ved ett tilfelle bled rød i ansiktet.

Hva som er fasiten vet bare Coetzee, men skaperne av filmatiseringen av romanen deler i hvert fall Øyvinds oppfatning. I filmen framstår Melanie Isaacs som farget.

Det ble for øvrig besluttet på møtet at filmen skal sees av lesekrinsen. Den viser seg imidlertid å være vanskelig tilgjengelig. Enn så lenge må vi nøye oss med traileren, som kan sees på denne siden.

Filed under: Bokmelding   |  3 Comments
Tags: Apartheid, Lord Byron, Sør-Afrika

Antikrists mirakler

17aug09

"Antikrists mirakler" av Selma Lagerlöf får ikke klassikerstatus av Apostrofen.

En av Sveriges største forfattere nådde ikke til topps i Apostrofen. Selma Lagerlöf fikk til og med totalslakt av lesekrinsens nye medlem.

Aktuell bok: “Antikrists mirakler” av Selma Lagerlöf.
Til stede: Øyvind Sandsmark, Jarle Mong, Gustav Kjølberg, Rolf Manuel Nese Skadsem og Asgeir Ueland.
Tid og sted: Torsdag 13. august 2009 i Morenefaret, Bryne.
Neste bok: “Vanære” av J.M Coetzee.
Neste møte: Hos Rolf torsdag 17. september klokka 19.00.

Karakterer på “Antikrists mirakler”:
Jarle – 7
Gustav – 7
Rolf – 6
Øyvind – 6
Asgeir – 2
Snitt: 5,6

“Antikrists Mirakler” av Selma Lagerlöf kunne vært en helt gjennomsnittlig Apostrofen-bok. Slik ble det imidlertid ikke. Lesekrinsens debutant, Asgeir, markerte seg fra første stund med uforbeholden slakt av romanen fra 1894. Han sjokkerte med å gi en av Sveriges største forfattere, nobelprisvinneren Selma Lagerlöf, en 2-er. En karakter som er svært sjelden i Apostrofen-sammenheng. Rolf og Gustav ga i sin tid samme karakter til kalkunboka “Drømmer ved havet”. Øyvind ga også en 2-er til kristenromanen “Skuret”.

Nå var det altså “Antikrists mirakler” som fikk gjennomgå. Hadde det ikke vært for Uelands krasse kritikk, ville romanen passert i Apostrofen-historien som en helt grei bok. Lesekrinsen øvrige medlemmer ga karkateren 6 eller sju.

Ueland brukte argumentene dårlig språk, overfladige karakterer og direkte klissete kjærlighetsbeskrivelser for å forsvare den lunkne karakteren. I tillegg mente han at selve historien ikke traff ham på noen måte. Ueland understreket at det ville vært spennende å få lese boka på originalspråket, da oversettelsen var direkte svak. Han mente også at lesekrinsen sannsynligvis hadde fått et større utbytte av å lese en annen Lagerlöf-roman, for eksempel Jerusalem. Som en digresjon kan det nevnes at Ueland har sett filmatiseringen av av sistnevnte roman på kino i Jerusalem. En svært skuffende opplevelse, da innspillingen var gjort i Marokko, noe som kan sammenlignes med at Garborgs Fred skulle bli spilt inn på Valdres.

Sandsmark var den som var mest uenig i Uelands slakt. Han sa seg enig i at han ikke ble helt revet med av handlingen, men at den fungerte som grei underholdning. Når det gjelder språket, hadde han et helt annet syn enn Ueland. Sandsmark hadde sans for Lagerlöfs infantile og muntlige fortellerstil. Han lurte på om dette språket var typisk for Lagerlöfs forfatterskap, eller om det var spesielt for denne boka. Dette var det imidlertid ingen som kunne svare på, da Lagerlöf var et nytt bekjentskap for samtlige.

Han så også at romanens karakterfigurer ble framstilt som svært overflatiske, til tider karikerte. I motsetning til Ueland mente han at dette måtte være et bevisst grep av forfatteren, og at det hadde en funksjon i fortellingen.

“Antikrists mirakler” skulle vise seg å bli en av de mest omdiskuterte bøkene på lang tid. Etter hvert som diskusjonen skred fram, dukket det stadig opp nye elementer. Det var flere ubesvarte spørsmål. Hva mente Lagerlöf egentlig om sosialismen? Igjennom hele boka tydet det meste på at budskapet var at sosialismen og kristendommen kan forenes. Slutten var derimot noe forvirrende. Var det en kritikk mot sosialismen, eller var det bare den katolske kirken som ble tildelt noen lyskespark? Det var iallefall hevet over all tvil at forfatteren hadde et og annet å utsette på katolisismen.

Det ble også stilt en del spørsmål ved hendelser i boka. Hvorfor ble Gaetamo sosialist i England? Var det helt naturlig på den tida? Hva er grunnen til at faren til den kvinnelige hovedpersonen holder skjult at han hjelper en landsby i nød? I stedet har han en dekkhistorie om at han og hans trofaste hest er på jakt etter fortidsminner. Dette spørsmålet forble ubesvart.

Ellers ble det påpekt fra Apostrofens medlemmer at det var flere gode historier i boka som de likte svært godt. Det beste av dem alle var nok preludiumet. Munkenes store – og kanskje irrasjonelle – frykt for antikrists kan man trekke flere relevante paralleller til i dag.

Det ble konkludert med at “Antikrists mirakler” uansett ikke er noen brannfakkel i dagens samfunn. Spørsmålet var om innholdet var mer kontroversielt da boka kom ut på slutten av 1800-tallet. Det var det all grunn til å tro, selv om Apostrofen ikke hadde noen forutsetninger for å si hvor stor slagkraft den hadde.

Jarle mente at boka “i aller høyeste grad” har relevans i dag. Han pekte på at folk ikke lenger bryr seg om Gud, og kun er opptatt av seg selv og sine behov. Et tema som også blir problematisert i romanen. Jarle var også klar på at dette var en bok som han måtte lese på ny.

Filed under: Bokmelding   |  Leave a Comment
Tags: Antikrist, Selma Lagerlöf

The Road på kino

04aug09

Merk av datoen. 16. oktober er det klart for kinopremiere på filmatiseringen av Apostrofen-suksessen “Veien”. Det blir et ekstraordinært møte i forbindelse med premieren. Obligatorisk oppmøte for alle tilgjengelige medlemmer.

Forhåpentligvis skjer filmframføringen tidlig på kvelden, og det vil dermed være duket for debatt og analyse på en lokal restaurant umiddelbart etterpå.

Eventuelle frafall må meldes på diskusjonsforumet under. Det forventes for øvrig at nye medlemmer av Apostrofen har lest boka før filmpremieren.

Dette mente Apostrofen om Cormac McCarthys roman “Veien”.

Filed under: Nyheter   |  3 Comments
Tags: cormac mccarthy, Dommedag

Mennesket og maktene

28jul09

Olav Duun stiller seg i rekken av store norske forfattere som blir vurdert av Apostrofen.

Ny norsk storhet til pers i Apostrofen.

Aktuell bok: “Mennesket og maktene” av Olav Duun.

Tid og sted: Kjølberg-residensen på Vikeså, søndag 19. juli.

Til stede: Gustav Kjølberg, Jarle Mong, Rolf Manuel Nese Skadsem og Øyvind Sandsmark.

Neste møte: Hos Sandsmark, torsdag 13. august.

Neste bok: “Antikrists mirakler” av Selma Lagerlöf.

Karakterer på “Mennesket og maktene”:

Jarle – 8
Rolf – 7
Gustav – 7
Øyvind – 5
Snitt: 6,75

Apostrofen begynner å bli en parademarsj i klassiske verker. Sist i rekken er Olav Duuns “Mennesket og maktene” fra 1938.

Romanen skal være en av Olav Duuns fremste og skal visstnok oppsummere hans forfatterskap. Apostrofen er kjent for sin kritiske innfallsvinkel på literatur, men “Mennesket og maktene” holdt til mer enn godkjent.

Flere av Apostrofens medlemmer hyllet Duun for sin fortellerform. Først går han inn i et miljø og ser det fra et allvitende fugleperspektiv. Så går han inn på hver enkelt karakterer, og vi får sett diverse hendelser fra ulike vinkler. Til slutt samler han alle karakterene i en forrykende finale. Ordet mesterlig skal ha blitt nevnt om hvordan Duun behersker denne litterære teknikken.

Det var ikke bare det fortellertekniske som falt i smak hos Apostrofen. Først og fremst var det en knakende god fortelling.

Jarle fortalte at romanen også må sees i sammenheng med tiden den ble skrevet i. Nazismen og fascismen var i anmarsj. Stormen i boka kan tolkes som en allegori på dette. Mennesket har to valg: Kjempe for sin eksistens, eller motstandsløst gi etter for ideologiene. Det siste vil i så fall være fatalt.

I boka velger bedehusfolket blindt å tro på at Gud vil frelse dem fra undergangen. De velger lovsang i stedet for kamp. Folka til Helmer velger imidlertid det motsatte og kjemper mot det stigende havnet. De overlever derfor stormen.

Muligens skisserer Duun et tredje valg. Forfatteren gjør et nummer ut av læreren som flykter fra Øyværet før stormen tar til. Han har åpenbart forutsett hva som er i vente, og velger å redde sitt eget skinn uten å advare noen. Han hopper om bord i lensmannbåten og ber om å bli tatt med bort. Samme hvor.

Hvem læreren skal symbolisere klarte ikke Apostrofen helt å sette fingeren på, men det var likevel ingen tvil om at Duun har en mening med denne scenen.

Øyvind var den eneste som ikke falt for “Mennesket og maktene”. Han forklarte en del av det med sterkt tidspress, og at han leste en utgave med originalspråket. Dette medførte at det til stadighet dukket opp ord han rett og slett hadde problemer med å forstå. Selv om han så poengene til flere av de andre, mente han at leseopplevelsen ikke var mer enn midt på treet.

Møtet vil også bli husket for mer enn “Mennesket og maktene”. Da ny bok skulle velges, ble avstemmingen historisk gjevn. Alle de tre kandidatene, Eli Wiesel – “Lykkens by”, Nina Karin Moen – “Tvillingsjeler” og Selma Lagerlöf – “Antikrists mirakler”, endte på sju poeng. Kydland måtte kontakes, og han sendte sin avstemming via sms. Hans trepoenger gikk til Selma Lagerlöf. “Antikrists mirakler” blir dermed Apostrofens neste bok.

På møtet ble det også diskutert hvorvidt Apostofen skulle ta opp et nytt medlem. Asgeir Ueland hadde på forhånd vært i kontakt med en av lesekrinsens medlemmer. Apostrofen besluttet at saken måtte igjennom en formell behandling. Et brev ble derfor forfattet og sendt til vedkommende kandidat. Svaret som kom i retur, var så overbevisende at det ikke var tvil om at Ueland er personen Apostrofen har vært på jakt etter.

Asgeir Ueland blir dermed nytt Apostrofen-medlem fra og med neste møte den 13. august.

Filed under: Bokmelding   |  2 Comments