Til den siste kommentaren om Palestina. For det første; hvordan kan man unngå å se hvor grusomt Israel ha oppført seg? Det er dette jeg mener med å bruke religion i politikk. De bruker sin gudstro som et skjold for å forsvare stormannsgalskap. De har okkupert land som tilhører palestinere, som er blitt drevet på flukt og tvangsflyttet. Som følge lever mange i elendige forhold. Hvordan kan du forsvare dette? Du sier kristendommen og religionen bygger på nåde og kjærlighet. Det ligger ikke mye kjærlighet i Israels oppførsel.

Våknet idag opp til nyheten om at 8 jødiske studenter ble skutt på skolens bibliotek. FN er usikre på om dette kan klassifiseres som et terrorangrep. TV2 viste bilder av fyrverkeri og jubelscener på Gazastipen. Det uslest, feigeste og ynkeligste bli bejublet og applaudert. Nå må politikerne snart innse at dette ikke dreier seg om okkupasjon av områder, kamp om ressurser osv. Dette dreier seg om Jihad og et innbitt hat mot et folk som er en torn i arabernes øye.

At disse ungdommene du nevner skulle gi sine penger og bønner til humanismens ungdom synes jeg er veldig spennende og utfordrende å høre. Jeg tror som deg Jarle at dette er veien å gå. Jeg tror Jesus ville gjort det samme. Joh.17.25-26 “Rettferdige Far, verden kjenner deg ikke. Men jeg kjenner deg, og disse vet nå at du har sendt meg. Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem, og jeg selv kan være i dem.»

Når det gjelder artikkelen synes jeg det er interessant at sterke krefter synes å jobbe mot troen på noe større. Biskop Kvarme blir brukt som eksempel i artikkelen på mennesker som blir slaktet i den offentlige debatt for meninger som var gjengse for bar 10- 20 år siden. Under slike omstendigheter gir bibelens ord om at de hellige er som får blant ulver, som gjær i deigen, som lys i mørket og som salt i maten ny mening. Jesus bevegelsen kan om utviklingen fortsetter igjen bli den undergrunnsbevegelsen som den skal være. En bevegelse som søker å elske fremfor å hate, å tjene fremfor å bli tjent, å forsake istedet for å realisere og å gi istedet for å ta. Den kristne bevegelsen skal bryte med verdens krefter ikke leve med dem i et symbiotisk forhold.

Har tenkt en del på det vi diskuterte sist møte nemlig human etisk forbund. Da jeg var på ungdomsmøte igår tror jeg jeg fikk svaret om hvordan jeg bør forholde med til denne organisasjonen og dens medlemmer. En av ungdomslederne fortalte at han hadde fått det for seg at kollekten til møte skulle gå til humansismens ungdom på Bryne. De kristne ungdommene skulle gi sine penger og bønner til humanistisk ungdom. En kan si mye om ungdom men de har en viktig egenskap: evnen til å tenke i nye baner. Jeg tror det er første gang i lekfolkets historie i Norge at kollekten går til human etisk forbund, min endelige konklusjon blir at dette var på høy tid.

Ser vi bakover i tid har nok kirke og stat i samarbeid vært sterkere bærere av loviskheten Jesus advarte så sterkt imot. Dette er et faremoment når kirken får mulighet til å blande seg i det politiske liv. Yancey skriver: “Hvordan har det seg at kristne, som er kalt til å spre duften av nåde, i stedet spyr ut unådens helseskadelige gasser? I USA i vår tid er det ett svar på dette som fort melder seg. Kirken har latt seg fange inn av så mange politiske spørsmål at den selv har begynt å spille etter maktens spileregler, som jo er bygget på det motsatte av nåde. Ikke i noen sammenheng står kirken i støre fare for å gå på akkord med sitt egentlige kall, enn i det offentlige rom.”
Hvordan kan kirken fastholde moralske verdier i et sekulært samfunn og samtidig formidle nåden og kjærligheten?
Igjen får Yancey ordet: “Kirken er blitt mer og mer politisert, og mens samfunet frynses opp, synes jeg å merke fra flere hold at kristne miljøer synes å legge stadig mindre vekt på barmhjertighet og mer på moral. Stigmatisering av homofile, fordømmelse av ugifte mødre, motstand mot immigranter, strengere straff for lovbrytere – fra enkelte kristne får jeg følelsen av at hvis vi bare vedtar strenge nok lover i Washington, så kan vi snu om på landet. En fremstående åndelig leder hevder at den eneste muligheten vi har til en virkelig åndelig fornyelse er å gjennomføre reformer i lovverket. Kan det faktisk være motsatt?” Yancey er en amerikansk forfatter, men jeg mener at veldig mye av det han skriver kan relateres til norske forhold.
Til slutt en siste referanse fra Yancey: “som Jesus påpekte overfor fariseerne, at en omsorg for moralske verdier alene ikke er nok. Moral uten nåde fører til svært lite.” For kirken blir det da sentralt å følge Nietzsches tanker om kristenlivet: “vær på vakt, så du i kampen mot dragen ikke selv blir denne dragen!”
Jeg stiller meg bak Yancey og hevder at kirken hånd i hånd med staten får en svært vanskelig (for å ikke si umulig) oppgave med å gjenspeile evangeliets fantastiske lære.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=518353