Archive | desember, 2006

Reisen som ble for lang

20 Dec

Aktuell bok: Baldassares rundreise, Amin Malouf
Valgt av: Torvald
Tid og sted: Desember 2006, i en koselig loftsleilighet nedenfor gamle Stavanger stadion
Tilstede: Jarle Mong, Torvald Ulland Reiestad, Trond Atle Olsen, Bjørn Ingvar Kydland
Neste møte: Februar 2007
Neste Bok: Islam og Terroisme, Mark Gabriel

Karakterer:
Bjørn Ingvar: 4
Jarle: 3
Torvald: 6
Trond Atle: 2
Snitt: 3,75

Boken som etterfulgte Bikubesong ble ingen hit i apostrofen. For første gang i historien møtte to medlemmer uten å lest verket fra perm til perm. Undertegnede leste de fem siste sidene før bokbadet, Trond Atle på sin side manglet for mange sider til at dette kunne gjøres. Heldigvis har kulturen og den indre justisen i apostrofen bedret seg siden den gang.

Baldasseres rundreise står i sterk kontrast til Gryttens bikubesong. Bikubesong er morsom og full av lystige historier, Baldassares rundreise omhandler noe så alvorlig som dommedag. Hele atmosfæren i boka er preget av usikkerhet og angst. Hovedpersonen i boka er antikvar og bokhandler Embriaco Baldassare. Han er en lærd og gudfryktig mann fra Midtøsten sannsynligvis Libanon. Handlingen utspiller seg i det herrens år 1666. Dette året er et spesielt år, mange mener at dette er ”dyrets” år. Endetidsforventningene ligger som en tåke over Europa. Europa er lammet av frykt for dommedag. En russisk pilgrim ved navn Evdokime Nikolajevitsj ankommer bokhandleren, han er på jakt etter en spesiell bok. Boken skal ifølge Edvokine avsløre Guds hundrede navn. Hvis dette navnet sies høyt avverges enhver katastrofe. I tillegg sier boka at Antikrist vil vise seg dette året.

Baldassare blir besatt av denne boken, han legger ut på en reise langs middelhavet til Konstantinopel og Smyrna, Afrika – kysten og Genova, før han må flykte fra flammehavet i London. Samtidig hevder en rabbi ved navn Sammatai at han er den lovede Messias som jødene har ventet på, er dette Antikrist ?

I utgangspunktet høres dette ut som en spennende og interessant bok. Hvorfor den ikke falt i smak hos apostrofens medlemmer er vanskelig å sette fingeren på. Alle med unntak av Thorvald konkluderte med at boken var direkte kjedelig. Kanskje var overgangen fra Gryttens livlige murbolig til Maloufs endeløse ørken for brå. Kanskje var medlemmene lei av endetidsprofetier og nye Messiaser. Malouf skildrer i detalj reiser og steder. Han klarer til en viss grad å vise leseren hva det vil si å være på reise i ørkenen. En lidelse, det går altfor tregt en sitter med en følelse av at en aldri kommer til endes. Dessverre ble hele boken en ørkenvandring for apostrofens medlemmer.

Jarle