Fjodor Dostojevskij – Fattige Folk

22 Feb

fjodor

Aktuell Bok: Fattige Folk av Fjodor Dostojevskij
Sted: Morenefaret 16 A
Tid: Torsdag 21. Februar, 2008
Til stede: Rolf, Jarle, Gustav og Øyvind.
Aktuell bok: «Fattige folk» av Fjodor Dostojevskij

Karakterer:
Rolf: 6
Gustav: 6
Jarle: 5
Bjørn Ingvar: 6
Øyvind: 5
Snitt:  5,6

Apostrofen er endelig tilbake med referat fra klubbens bokmøter. Datatrøbbel har forhindret at referatet fra de forrige to møtene er uteblitt.

Dostojevskij skal være en av verdenslitteraturens aller største forfattere, og forventningene var derfor høye før hans debutroman fra 1846 skulle under lupen av Aostrofens medlemmer. Det skulle imidlertid vise seg at forventningene hadde vært for store.

Etter at boken var blitt lest, uttrykte alle gruppens medlemmer skuffelse over romanen. Ingen kunne se hva som skulle være storheten i dette verket. Både Jarle og Rolf uttrykte at boken var direkte kjedelig, og at de var nødt til å lese andre bøker samtidig for å få en avveksling fra «Fattige folk». Øyvind påpekte at boken ikke ga ham noe som helst, men at den heldigvis var lettlest, slik at det gikk raskt å komme igjennom.

Det ble reist spørsmål om «Fattige folk» kanskje hadde representert noe nytt i samtiden, både i tema og form, og at den derfor var blitt så populær. Men etter over 150 år siden utgivelsen er den ikke lenger like aktuell, og den vil ikke gi den moderne leseren den samme opplevelsen.  Gruppen antok at det sannsynligvis var slik, men ingen satt med fasiten. Det ble dermed vedtatt en ny regel i Apostrofen:

Når gruppen skal lese en bok fra en annen tid, vil et av medlemmene få ansvar for å fremskaffe bakgrunnsstoff om verket til neste møtet. Dermed vil gruppen få bedre kunnskap om bokens posisjon og betydning i sin samtid.

«Fattige folk» hadde vært en skuffelse å lese, og den ga heller ikke grunnlag for videre debatt. Boken ble raskt lagt til side, og det ble gitt mer tid til de personlige innleggene. Rolf var første mann ut. Han hadde flere saker på hjertet. En handlet om røykeloven. En annen om Nelson Mandela. I innlegget om røykeloven mente Rolf blant annet at Dagfinn Høybroten, lovens far og frontfigur, hadde fått altfor lite kred for jobben. Det var også Jarle enig i.  Han mente at det blant folk nesten er glemt at det var Høybråten som sto bak røykeloven.Øyvind og Gustav var selvsagt enige i at røykeloven er en fin ting, men var derimot av den oppfatningen at Høybråten hadde fått mye kred for innsatsen, og at det fortsatt er viden kjent hvem som var lovens fanebærer.

Rolfs innlegg om Nelson Mandela skulle vise seg å føre til kveldens lengste diskusjon. Den startet med Mandelas karakterstyrke og prinsippfasthet, var så innom en rekke tema, blant annet lønnen til politifolk, før det hele endte opp i en debatt om moralen blant dagens skoleelever.

Så gikk turen videre til Øyvind. På grunn av mye negativt fokus i bokklubben, hadde han derfor valgt å fokusere på det positive. Han bidrag var en sak fra Stavanger Aftenblad som tok for seg 15 ting man hadde grunn til å glede seg over. Tittelen på artikkelen het «de 15 gode nyheter». Innslaget var ment som en påminnelse om hvor godt vi egentlig har det, og at det er mye som går framover i verden. Jarle sa seg enig i at det var mange gode nyheter her, men var ikke enig i at alt var positivt. Han påpekte at økt kjøpekraft ikke nødvendigvis var et gode. Han var også kritisk til punktet som omhandlet flere kurer mot kreft. Han mente at det i dagens medisinindustri brukes altfor mye ressurser rettet mot vestlige sykdommer. Hvorfor gjøres det ikke mer for å utrydde for eksempel malaria? spurte han, og påpekte at sykdommen lett kunne blitt utryddet dersom noen bare ville gjøre det. Norge alene kunne gjort det hvis de gikk inn for det.

Videre var det Jarles tur til å ha innlegg. Han fortsatte kampanjen fra de forrige to møtene hvor han retter et kritisk søkelys mot humanetisk forbund. Han la fram tall som viste at livssynsgruppen har 70.000 registrerte medlemmer i Norge. Det er det største i verden. Til sammenligning har Danmark 3000 og Sverige 500. Spørsmålet var hvordan dette kunne henge sammen. Han påpekte også et paradoks i det faktum at en gruppe som fokuserer på åpenhet og toleranse, bruker så mye tid på kritisere de krsitne. Jarle stilte så spørsmålet hvorfor mennesker i det hele tatt vil slutte seg til humanetisk forbund. Livssynet står for de samme verdiene som kristendommen. Forskjellen er bare at kristendommen representer et håp om evig liv og noe godt utenfor oss selv, mens humanetikerne ikke har noe. Ved døden er det slutt. Jarle syntes det derfor er vanskelig å forstå at de ikke heller velger kristendommen.  Øyvind og Rolf mente at det nok ikke var så enkelt. De kunne i motsetning til Jarle forstå at folk melder seg inn i humanetisk forbund. Rolf var også av den oppfatningen at det viktigste er at folk er bevisste og tar et standpunkt.

Til slutt var det Gustav sin tur til å holde innlegg. Han hadde sett Holmgang kvelden før, hvor menneskeskapte klimaendringer var tema. Gustav hadde alltid trodd på teoriene om at klimautslippene bidrar til klimaendringer. Etter å ha sett programmet, var han neimen ikke sikker lenger. Per Sandberg og tre forskere hadde gått imot hysteriet rundt dagens miljødebatt og bagatellisert problemene. Ingen av de øvrige medlemmene av Apostrofen hadde sett programmet, og kunne derfor kun uttale seg på generelt grunnlag. Øyvind mente TV 2 hadde gjort en for dårlig jobb da de satte i sammen debattpanelet. Flere forskere fra som representerer det motsatte synet, burde vært tatt med. Rolf viste til generell vitenskapsteori. I alle teorier vil 90 prosent støtte hovedsynet, mens det alltid er rundt 10 prosent som vil stå for et annet syn. Slik vil det sannsynligvis også være i klimadebatten. Gruppen sa seg imidlertid enige om at de ikke kunne komme fram til en fasit. Hvem som har rett får tiden vise. Jarle lo i hvert fall godt av at det kunne hende at Per Sandberg er den som har rett.

Til slutt var det tid for å velge ny bok. Alternativene var «Drømmer ved havet» av Bjørn Larsson, «Fant» av Gabriel Scott og «En god araber» av Yoram Kaniuk. Gruppen var veldig godt fornøyd med alternativene og utvelgelsesprosessen ble derfor vanskelig. Etter avstemming ved Jærblad-metoden, stakk «Drømmer ved havet» av med seieren.

Bjørn Larsson er altså forfatteren som skal leses til neste møte. Det skjer hos Gustav torsdag 13. mars.

Øyvind

Bjørn Ingvar meldte følgende: Hei. Hvordan var møtet i går? I anledning møtedagen avsluttet jeg «Fattig Folk». Ikke akkurat lystig lesning, men likevel synes jeg boken er bra og gir meg lyst til å lese mer av Fjordor. I min referanseliste kan romanen minnne litt om «Sult» av Hamsun.

Her litt av det jeg sitter igjen med:

Vi ser rett inn i det russiske, grå dagliglivets mørke sider på 1800 tallet og møter menneskeskjebner som strever med å få dekket sine primærbehov.

Hvordan takle maktesløshet, ydmykelser og fornedrelse? Lar en seg forlede til overdreven mistenksomhet og bitterhet, står en i fare for å miste respekten både for seg selv og andre. Forsvinner selvrespekten, har man tapt det viktigste av alle slag.

Til tross for at det er to ganske forskremte sjeler forsøker de med desperat optimisme å bagatellisere sin nød og elendighet overfor hverandre. De skjuler ikke sannheten, men forsøker hensynsfullt å beskytte hverandre mot bekymringer. Vi ser dette særlig hos Makar, som har påtatt seg den store beskytterrollen overfor unge Varvara.

Tema: Hvorfor er noen rike og lykkelige, mens andre er fattige og ulykkelige, og er et fattig menneske mindre verdt enn et rikt?

Bjørn Ingvar.

Advertisements

2 kommentar to “Fjodor Dostojevskij – Fattige Folk”

  1. Sandsmark 24.02.08 kl. 19:19 #

    Da er et fyldig referat fra forrige møte levert til webmaster. Jeg kan benytte anledningen til å minne om neste bok som er «Drømmer ved havet» av Björn Larsson. Jeg har såvidt kommet i gang, og inntykket så langt er meget bra.

    Neste møte er allerede torsdag 13. mars. Suksessen til Apostrofen har nå resulterte i hyppigere møtesekvens.

    Ellers registrerer jeg at Kydland sitter igjen med et annet syn på «Fattige folk» enn resten av gruppen, som slet med å se storheten til romanen. Er vi heldige stiller Kydland på neste møte, og da kan vi kanskje fortsette drøftingen av Dostojevskij.

  2. Jarle 25.02.08 kl. 09:53 #

    Interessant perspektiv fra vår utskremte i tigerstaden. Det er tydelig at noe har gått meg hus forbi i denne sammenhengen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: