Archive | mars, 2008

Sexrevolusjonens bitre frukter

10 Mar
Hei. Fikk denne fra Jarle. Veldig interessant lesning og ikke minst en godt svar til Protestfestivalens ekteskapsdebatt.
Av Jon Kvalbein, kronikk i Dagen, publisert 24.4.05
Sexrevolusjonen har forandret livet til menn og kvinner mer enn noen annen revolusjon i vår tid. Påstanden er hentet fra Pitirim A. Sorokin (1889-1968). Mannen er verd å merke seg. Han vokste opp i Nord-Russland. Da han var 11 år, hadde han ennå ikke lært å lese og skrive. Som foreldreløs og selvlært arbeidet han seg opp. I 1922 tok han doktorgrad i sosiologi i St. Petersburg. Men kommunistene landsforviste ham fra Sovjet-Unionen. I 1929 ble han den første professoren i sosiologi ved det prestisjetunge Harvard University i USA. Han har utgitt en rekke vitenskapelige avhandlinger og fått tallrike æresdoktorgrader. Hans bok ”Den amerikanske sexrevolusjonen” er skrevet i et enkelt språk for lekfolk. Den bygger på en stor mengde vitenskapelig materiale. I 1998 forelå den oversatt til norsk av Olav Eide.
Som familien er, vil samfunnet være.
Sorokin hevder at ekteskapet i de ulike kulturer er et sosialt bevis på individets fysiske, mentale, åndelige og borgerlige modenhet. Det omformer gutten til ektemann og far, og jenta til hustru og mor. Posisjoner, privilegier og ansvarsområde endres. Ekteskapet innebærer den mest fortrolige og fullstendige forening av kropp, lengsler og ånd i et udelelig ”vi”. Den gjensidige troskapen skal vare til døden skiller.
Fra den fjerneste fortid har gifte foreldre vært de beste forbilder og lærere for barna sine. Ekteskapet er den mest universelle rammen for utviklingen av det skapende potensialet til alle mennesker. Familien er den mest avgjørende faktor for et samfunn som vil overleve og blomstre. ”Som familien er, vil samfunnet være.”
Et seksuelt samliv utenfor denne rammen, virker nedbrytende. Forholdet mellom en prostituert og kunden, mellom en mann og elskerinnen eller mellom tilfeldige ”elskere”, har aldri vært vurdert som tegn på moralsk eller sosial modenhet. Det har vært sett på som et symptom på moralsk og sosialt forfall. Der hver partner bare blir et sexapparat for å tilfredstille lysten til den andre, finnes ingen grobunn for offervilje og kjærlighet. Sexeventyr før og utenom ekteskapet blir av de kulturliberale omtalt som uttrykk for ”seksuell frihet”, men skaper i virkeligheten seksuelt anarki. Utflytende seksuell utfoldelse gir en narkotisk virkning som omformer et individs personlighet. Naturlige sperrer og skamfølelse forsvinner.

Sexrevolusjonens resultater
Sorokin skildrer sexualiseringen av den amerikanske kulturen. Litteratur, film, fjernsyn og radio er blitt sykelig sentrert om sex. Troløshet blir fremstilt som normalt. Pornografien appellerer til menneskets laveste dyriske instinkter. Kiosklitteraturen demoraliserer millioner av lesere. Løssalgsavisene selger på sexoppslag. Reklame stimulerer erotiske følelser som middel til å selge et produkt. Såkalte ”seksualforskere” lærer folk at alle seksuelle forhold som oppleves godt, er moralsk gode. Frihet innebærer rett til å nyte samleie når som helst med hvem som helst. Prevensjon hindrer uønskede svangerskap. Abort blir middel til å fjerne uønskede barn. Det dreier seg om en verdirevolusjon. Det som før var moralsk klanderverdig, er blitt en positiv verdi. Det som før ble kalt demoraliserende, omtales som moralsk fremgang og ny frihet. Politikere fremstår ikke lenger som moralske forbilder. Sex appeal er blitt en del av de politiske kampanjene. Vi er blitt omringet av et stigende tidevann av sex som oversvømmer alle deler av vår kultur.

Med talende statistikk skildrer Sorokin forfallet som følger som resultat av sexrevolusjonen. Skilsmissetalene har økt faretruende. Et stort antall forlatte barn er frarøvet trygghet og kjærlighet. En egoistisk grunnholdning brer seg, og kilden til mellommenneskelig solidaritet og spontan hjelp tørker ut. Med forskningsresultater dokumenterer Sorokin de skadelige virkningene. Den seksuelle utfoldelsen fører til store helseskader. Overutviklet seksualitet er en hovedkilde til nevroser og funksjonelle psykoser. Mange blir fanget av motstridende følelser som ligger i konstant innbyrdes krig, slik at man ikke får ro i sinnet. Sex-eventyrerne må stadig lyve for sine etterfølgende sengepartnere. De korte øyeblikk av seksuell lykkerus blir avløst av mistanke, hat, redsel, anger, kjedsomhet og konfliktopplevelser. Tilfeldig sex angår aldri bare ett individ. De medvirkende blir som drivende vrakgods. Ringvirkningene er store for partnere og familier. Et utsvevende liv forplanter seg til barn og venner. Det motsatte kjønn blir redusert til et instrument for kortvarig nytelse. Mennesket mister sin verdi når evnen til seksuell stimulering blir svekket.

Det sovjetiske sex-eksperimentet
Sorokin dokumenterer hvordan kulturer har gått til grunne der løssluppenheten tok overhånd på det seksuelle området. Siden Sorokin selv har russisk bakgrunn fra revolusjonstiden, er hans skildring av erfaringene fra Sovjetunionen i 1920-årene opplysende. Kommunistene ville eliminere det ”kapitalistiske” monogamiet og gjøre full sexfrihet til en hjørnesten i det nye kommunistiske samfunnet. I det første stadiet av revolusjonen (1918-26) forsøkte lederne med viten og vilje å ødelegge ekteskapet og familien. Fri kjærlighet ble lansert med ”glass med vann”-teorien: Det var uvesentlig hvilket glass man drakk av så sant tørsten ble slukket. Lovens skille mellom ekteskap og tilfeldig samleie ble opphevet. Loven talte nå bare om ”kontrakter” mellom mann og kvinne, men disse kunne gjøres for en avgrenset periode – et år, en uke eller en eneste natt! En kunne skilles så mange ganger en ville. Skilsmissen kunne til og med skje uten at den andre parten ble underrettet. Bigami og polygami var tillatt, og førekteskapelige forhold ble oppmuntret.

Hva ble resultatet? På få år ble horder av ville, hjemløse barn en samfunnsfiende for det sovjetiske samfunnet. Millioner av liv forliste. Skilsmissetall og antall aborter steg voldsomt. Hat og konflikter førte til at arbeidet i de nasjonaliserte fabrikkene stagnerte. Resultatet var så sjokkerende at regjeringen ble tvunget til å reversere politikken. Lovgivningen ble skjerpet. Myndighetene begynte å kjempe for seksuell renhet før ekteskapet. Adgangen til skilsmisse og abort ble sterkt begrenset. Og den negative utviklingen ble snudd i positiv retning omkring 1930, da tiltakene for å tøyle sexfriheten var praktisk talt fullført. Dette samfunnseksperimentet er lærerikt fordi det skjedde i omfattende målestokk over kort tid og innenfor det samme samfunnssystem.

Det trengs en motrevolusjon!
Sorokin konstaterer som sosiolog at så snart det seksuelle livet til foreldre eller barn i familien blir uordentlig, begynner familien selv å gå i oppløsning. Livsstandarden og kreativiteten brytes ned. Ofte blir resultatet skilsmisse og ensomhet, mental sykdom, ungdomskriminalitet og rusavhengighet. Sexrevolusjonen bryter ned menneskeslektens moralske verden. Faste moralske verdier blir erstattet av konvensjoner som kan skiftes ut og tilpasses tidens nytelsessyke. ”Alt som du kan slippe unna med, er tillatt.” Mens vi er opptatt av at jord, vann og luft ikke skal forsøples, blir våre sinn forurenset og forgiftet av forvrengt sex.

Det beste desinfeksjonsmiddelet mot sexrevolusjonen er det rene liv.
Sorokin oppfordrer til en motbevegelse der den vanlige borger nekter å kjøpe og se nedbrytende litteratur og film, fjernsyn, skuespill, erotiske show og musikk. Borgere bør nekte å kjøpe produkter som blir fremmet gjennom sexreklame, og avstå å stemme på utsvevende politikere. I stedet bør vi fremme en motrevolusjon som utvikler og utløser en strøm av skapende krefter, basert på ekteskapet og familien som umistelige verdier. Et samfunn er sterkt når familien står sterkt.

Sorokins skildring av den amerikanske sexrevolusjonen ble skrevet for 50 år siden. Siden har utviklingen i USA bare forverret seg, og revolusjonen har spredt seg over hele den vestlige verden. I Norge er kampen for ekteskapet og familien i dag nådd et kritisk punkt. Våre massemedier domineres av en kulturradikalisme som lovpriser den seksuelle friheten og bryter stadig nye grenser på dette området. De negative følgene vies liten oppmerksomhet i media. Nær halvparten av alle ekteskap ender i skilsmisse. Samboerskap går i stykker 3-4 ganger så hyppig. Halvparten av alle barn fødes utenfor ekteskap. En stor mengde barn vokser opp uten mor eller far. Homofil adopsjon og såkalte ”kjønnsnøytrale” ekteskap står nå på den politiske dagsorden. Er det ikke på tide at motkreftene kommer til uttrykk i ord og handling?

Protestfestivalen: Felles ekteskapslov?

6 Mar

Vi var på Smuget i går kveld i anledning protestfestivalen. Hva er protestfestivalen? En festival som ønsker å ta et oppgjør med toleransen som er blitt så dominerende at vi er i ferd med å se dens bakside – likegyldigheten. Man kan faktisk tolerere hverandre i hjel. En protest mot avmakt og likegyldighet, for engasjement og handling. En protest mot ensrettingen i samfunnet, den ensporede markedstenkningen og et slapt toleransebegrep.

På dagens program stod en debatt rundt den felles ekteskapsloven som er i ferd med å bli vedtatt i stortinget.

«I Stortinget er det nå flertall for felles ekteskapslov. Loven blir høyst sannsynlig vedtatt før sommeren. De homofile jubler, mens motstanderne – deriblant kristenfolket – er sjokkert. Men fakta er at de verdikonservative er påfallende tause. Har all prat om toleranse tatt motet fra dem? Vil frontene skjerpes og konfliktnivået i samfunnet heves. Eller vil det gå seg til? Loven innbefatter også at lesbiske og homofile ektepar får rett til å bli vurdert som adoptivforeldre, og at de får samme rett til assistert befruktning som andre. VG skrev for en tid siden om ”Den homofile reformasjonen” der Anders Giæver hevdet at homokulturen er en motesak. Er det en motesak som er årsak til at denne saken er i ferd med å få gjennombrudd i de fleste partier, i nesten samtlige medier og i et nesten samlet kulturliv? Journalist og forfatter Frank Rossavik bekjenner seg som homofil, men spør seg om ikke saken fortjener utredning. Norske medier har nektet å gå inn i saken.»

Oppmøtet på Smuget denne onsdagskvelden var et nok et bevis på at likegyldigheten i verdidebatter er stor, ca. 40 hadde funnet veien. Mulig folk hadde møtt opp dersom det var forslag om høyne prisen for å passere bomringen?

Uansett, det ble en interessant debatt. Prosjektleder i MorFarBarn.no, Øivind Benestad og Bjørg Tørresdal fra KrF talte for hvorfor vi burde avvise forslaget til en felles ekteskapslov. Er det en menneskerett å få barn? Skal vi den norske stat bruker store ressurser på å skaffe alle (homofile og lesbiske) barn? Burde ikke en mann eller kvinne da også ha rett til å ha 2 eller flere ektefeller?

Jeg synes debatten bar preg av at den knapt har vært oppe til diskusjon tidligere og nærmest bare sklid igjennom i de fleste partier uten at de egentlig har tenkt så mye på følgene av dette på lang sikt. Politikerne er mest opptatt av å ikke diskriminere noen og gi alle likeverd.

Jeg håper vi tør å ta denne debatten i Norge før vi bestemmer oss. Deretter håper jeg vi konkluderer som Frankrikes kommisjon gjorde i 2006 med å ikke innføre kjønnsnøytrale ekteskapslover, og heller ikke åpne for homofil adopsjon eller kunstig befruktning for lesbiske. Fordi: A) Et gjennomført barneperspektiv der barnas rettigheter står i sentrum, – og ikke voksnes ønsker og krav. B) En erkjennelse av at erfaringen og forskningen omkring barn i homofile forhold er så mangelfull at manbør handle utifra føre-vàr-prinsippet. I et dyptgripende spørsmål av denne art er det uansvarlig å innføreirreversible lovendringer når vi har så lite sikker kunnskap. Det finnes svært gode grunner til ikke å forhaste seg.

Fotballroman fra mørekysten

4 Mar

En lettlest bok om den 31 år gammel spissen Joachim fra Oslo som med sin entusiastiske far har kommet enkelt til det meste på fotballbanen. Nå er han redd for hvor livet skal ta han etter endt karriere. Gjennom to uker følger vi selvopptatte Joachims liv i Molde, byen han har havnet i utelukkende på grunn av en godt betalt jobb på Aker Stadion. Kontrakten er i ferd med å gå ut, MFK sliter i bunnen og han innser at han snart vil miste all den oppmerksomheten han har vært avhengig av. Joachim drømmer om utdannelse, familie og en siste, ny kontrakt med et lag langt fra Molde. Han er deprimert og demoraliserende. Nærmest til det kjedsommelige latterliggjør og ironiserer han over omgivelsene. Etter de siste sidene får jeg faktisk medlidenhet for fyren.

Har du brukt mye tid på fotball og kanskje også hatt det som levebrød vil du garantert kjenne deg igjen i mye. Er du en av de mange rundt banen så vil du få et realistisk innblikk i deler av det å være en godt betalt, tidligere toppscorer. Jeg tror likevel at de fleste fotballspillere har en langt triveligere hverdag enn det vi får presentert her, men kanskje ikke dersom du kommer fra Oslo og havner i Molde? Er det ikke Tomas Holm han heter?

Det er ingen stor skjønnlitteratur Stavrum serverer, men jeg tror den vil fungere for mange, især de som ikke er så glad i å lese og heller ser fotballkamper. Romanen vil aldri bli anerkjent for annet enn det den faktisk er, en roman fra fotballmiljøet.