«Drømmer ved Havet» av Bjørn Larsson

1 Apr

Et nytt møte i Apostrofen er avholdt, og nok en gang var det en suksess. Den aktuelle boken var «Drømmer ved Havet» av den heller ukjente svenske forfatteren Bjørn Larsson.

drømmar ved havetDommen fra Apostrofens medlemmer var enstemmig: Det er en grunn til at ingen hadde hørt om forfatteren før. «Drømmer ved havet» fikk totalslakt, og går inn i historien som en av Apostrofens største flopper. Til og med en større fiasko enn «Den merkelige hendelsen med hunden den natten», som tidigere hadde falt igjennom i bokklubbsammenheng. Det var på forhånd et dårlig tegn at «Drømmer ved havet» var utsolgt fra forlaget, og at den var så godt som mulig å få kjøpt. Dette var det også en grei forklaring på.

Apostrofen sa seg enig i at Larsson tar opp store og eksistensielle tema, men at forfatterens litterære kvaliteter dessverre ikke står i stil med det skyhøye ambisjonsnivået. Gustav påpekte at Larsson framstår som en dårlig utgave av Paulo Cohelo, et syn han fikk bred støtte for.

Både Jarle og Øyvind syntes at romanen hadde enkelte interessante observasjoner. For eksempel at folk lenger ikke er ute i gatene om kveldene, fordi de bare sitter inne og ser på tv. Øyvind hadde også sans for kapitlet der Peter Sympson var på en irsk pub, og de betraktningene han gjorde seg der.

Et par interessante samtidsobservasjoner til tross; dette var ikke nok til å løfte helhetsinntrykket til boken. For leserne framsto også karakterene som lite troverdige. Enkelte var rene klisjeer. Rosa Moreno, for eksempel, var som snytt ut av nesen på en amerikansk romantisk filmkomedie. Rolf og Øyvind var også skeptiske til den tilsynelatende tilfeldige bruken av miljøskildringer som innledet omtrent hvert kapittel.

Det ble også satt spørsmålstegn ved hovedpersonen Marcel. Hva var det egentlig med denne mannen som fikk alle de fire personene til å dra etter han? Apostrofen fant dette heller tvilsomt og lite sannsynlig. Og hvor var egentlig ansvarsfølelsen til Marcel da han fikk vite at han skulle bli far? Var det viktigere å være fri og dra med vinden, enn å ta ansvar for sine handlinger? Apostrofen stilte mange spørsmål, men svarene fra Bjørn Larsson var få.

Apostrofens oppsummering: Dette var et forsøk på å hevde seg i eliteserien, men spillet holdt bare 2. divisjonsnivå.

Det var likevel ikke alle medlemmene av Apostrofen som mislikte «Drømmer ved havet». Torvald, som dessverre ikke hadde anledning til å møte, hadde lest boken før, og han leste den med glede igjen. Hans betraktninger var derfor dypt savnet ved møtet. Jarle mente at dersom Torvald hadde vært til stede kunne han kanskje satt boken i et nytt lys. Kanskje var det noe vi andre hadde gått glipp av og oversett. Dette tvilte Rolf sterkt på. I denne romanen var det rett og slett ikke mer å hente.

Et par dager etter møtet fikk undertegnede besøk av Torvald. Han sa seg sterkt uenig med den lite flatterende dommen til Apostrofen. Han var totalt uenig i Gustav sin påstand om at Bjørn Larsson var en dårlig utgave av Paulo Cohelo. Snarere var det tvert imot. Han mente «Drømmer ved havet» gikk «Alkymisten» en høy gang. I motsetning til «Alkymisten» var «Drømmer ved havet» mer jordnær og handlet om vanlige folk og deres drømmer. Det var mange personer han kunne kjenne igjen i boken. I «Alkymisten» var ting imidlertid mer svevende og abstrakte. «Drømmer ved havet» hadde mange fine fortellinger, mente Torvald, som spesielt hadde sans for Madamme le Grand og Rosa Moreno.

Karakter (1-10): Jarle – 3, Øyvind – 3, Gustav – 2, Rolf – 2 – Snitt: 2,5

Mer om boken finner du her.

Øyvind

Advertisements

6 kommentar to “«Drømmer ved Havet» av Bjørn Larsson”

  1. Bjørn Ingvar 03.04.08 kl. 09:27 #

    Enig med den gemene hop i dette ikke er stor litteratur. Men jeg vil ikke slakte boken av den enkle grunn at jeg koste meg da jeg leste den. Det føltes godt med litt ukomplisert og enkel litteratur som man sklir igjennom. Spesielt godt likte jeg barjenta Rosa og danske Jacob Nilsen. Det jordnære livet til «vanlige» folk gjør det lett å kjenne seg igjen. Det kan nok også ha sitt og si at jeg verken har lest Paulo Cohelo eller andre lignende romaner. At mer beleste litteraturkritikere i Dagbladet og Apostrofen slakter boken kan jeg leve med.

  2. torvald 03.04.08 kl. 20:40 #

    Må korrigere Øyvind litt – det var min mor som rangerte Larsson milevis over Coelho.

    Mener at temaet å følge sine drømmer er det samme som i alkymisten, men virkemidlene er helt forskjellige.

    Der Coelho drar på med magisk realisme holder Larsson seg til menneskene og det som skjer inni dem. Har selv sansen for begge «angrepsmåter», og har fortsatt ikkje skiftet favorittbok i profilen min på denne siden.

    Klarer ikke se at boka skal bli dårlig selv om marcel mangler ansvarsfølelse for det kommende barnet – pliktetikk var vel kanskje ikke akkurat hans greie.

  3. Sandsmark 04.05.09 kl. 11:54 #

    Her er et utdrag av et intervju med forfatteren Bjørn Larsson, som jeg tilfeldigvis kom over.

    Har Apostrofen ignorert nok en prisvinner?

    «For romanen Drømmer ved havet fikk Bjørn Larsson i 2000 den prestisjéfylte franske prisen, Prix Médicis étranger. Bøkene hans selges i store opplag på engelsk,tysk, fransk, italiensk og i Norden.»

  4. bjørningvar 12.05.09 kl. 10:36 #

    Jo, det kan virke som om Apostrofen har ignorert nok en prisvinner. Men det forundrer meg egentlig ikke. Slike priser deles ut hvert år i mange land. Og, hvem vet, kanskje var det ikke den store konkurransen i Frankrike, i år 2000?

    Hovedgrunnen til at Larsson har blitt oversett, ja nærmest ignorert av Apostrofens medlemmer, er at han må konkurrere med forfattere og romaner fra de siste par århundrer.

    Her er forøvrig listen over de som har vunnet prisen etter Larsson (wikipedia), mulig den bør stå som et varsel om bøker som må unngås ? 🙂

    # 2000 – Anil’s Ghost – Michael Ondaatje, Canada
    # 2001 – La noce du poète – Antonio Skarmeta, Chile
    # 2002 – The Human Stain – Philip Roth, United States
    # 2003 – Le Mal de Montano – Enrique Vila-Matas, Spain
    # 2004 – Histoire d’une vie – Aharon Appelfeld, Israel
    # 2005 – Snow (French title: Neige) – Orhan Pamuk, Turkey
    # 2006 – Return of the Hooligan – Norman Manea, Romania
    # 2007 – The Lost: A Search for Six of Six Million (French title: Les disparus) – Daniel Mendelsohn, United States
    # 2008 – Un garçon parfait – Alain Claude Sulzer, Switzerland

  5. Titta 25.11.09 kl. 09:26 #

    Heisan! Jeg oppdaterer egen omtale, og da jeg skulle lenke hit, oppdaget jeg kommentarer som både morer og gleder meg – og provoserer meg til en replikk, hva angår Marcel.

    Han viser da slett ikke ansvarsløshet! Han innser at han er såpass skadet at han ikke vil kunne gi den kjærlighet og nærhet som mor og barn har behov for. Men han viser respekt og omtanke, og ikke minst, han sørger for mor og barn materielt! Det er ikke ansvarsløst!

    Følelsemessig skadete mennesker som får barn, og blir hos sine barn til tross for at de ikke er i stand til å møte deres behov, men kanskje til og med skader dem alvorlig gjennom psykisk og/eller fysisk vold – de er ansvarsløse!

  6. Titta 25.11.09 kl. 11:04 #

    Jeg tror WordPress fikser å ta inn denne videoen, som passer veldig godt her!:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: