Thomas Teglgaard – Utdrivelse

9 May
Eksorsisme skapte debatt. Sterk, spennende, og skremmende. Slik ble romanen «Utdrivelse» av Thomas Teglgaard beskrevet av Apostrofens medlemmer. Én mente likevel den var direkte svak.

utdrivelseDet var delte oppfatninger om Apostrofens siste roman, «Utdrivelse». Det var Jarle som ved forrige møte hadde foreslått boken, og da Apostrofen igjen var samlet var det han som gikk lengst i å hylle den.

Han mente at boken er spennende hele veien, og at handlingen går unna i et forrykende tempo. Det var en meget god bok, som han holder meget høyt. Jarle uttrykte også at han lot seg skremme av romanens tema, noe som gjorde leseopplevelsen enda bedre. Det er også temaet som er hele essensen i boken, mente han. Jarle var klar på at det ikke er et litterært mesterverk, men temaet som blir tatt opp er både interessant og viktig. Det er det som gjør romanen så leseverdig, mente Jarle. Han ga boken en klar nier.

Gustav var enig med Jarle. «Utdrivelse» var en skremmende bok som han knapt unne legge fra seg. Han ga romanen åtter.

Øyvind var imidlertid fundamentalt uenig. Han hadde hatt store forhåpninger til boken, men måtte innrømmet at han hadde blitt skuffet. «Utdrivelse» gikk kjapt å lese, men det skyldtes snarere at den var enkel og lettlest. Spenningen hadde uteblitt for Øyvind sin del. Han mente det kunne ha sammenheng med romanens mange og åpenbare litterære svakheter. Forfatteren har skriveglede, men mangler talent. Øyvind pekte på en rekke dårlige metaforer, overforklaringer og ulogiske tankerekker. «Show, don´t tell» er en gylden regel innenfor skrivekunst. Her har Teglegaard helt klart en del å lære, mente Øyvind. I utdrivelse overlates lite til fantasien. Ingenting står mellom linjene, og alt blir forklart ned til minste detalj.

Øyvind mente likevel at temaet Teglegaard tar opp er interessant, og at forfatteren fortjener ros for at «han setter problemer under debatt». Sånn sett er boken relevant, men den var dessverre ikke god nok til at han kunne få noen glede av den.

Han vurderte å gi romanen en toer, men på grunn av en god og opplysende debatt etterpå gikk han opp til tre. En beskjed de øvrige Apostrofen-medlemmene mottok med vantro. Rolf så poenget til Øyvind. Han var enig i at Teglegaard har litterære mangler. Samtidig med at han leste «Utdrivelse» hadde han pløyet igjennom «Beatles» av Lars Saabye Christensen for sjette gang. Og den er 15 divisjoner over «Utdrivelse» når det kommer til forellerkunst, illustrerte Rolf.

Han mente likevel at «Utdrivelse» var en god bok. Den var spennende, og tematikken var interessant. Han delte med det synet til Gustav og Jarle, men var ikke like begeistret. Han ga derfor karakteren sju.

Jarle mente at grunnen til at Øyvind hadde en annen oppfatning til boken enn han, kunne være at Øyvind i utgangspunktet var skeptisk til besettelse. Selv var Jarle klar på at han tror på eksorsisme og at mennesker kan bli besatt. Derfor ble det en meget spennende leseopplevelse for han. Øyvind var enig i at det kunne ha en sammenheng, men var likevel klar på at han i utgangspunktet syntes temaet er interessant. Han pekte også på at han synes filmen «Eksorsisten» er god, og den tar for seg samme tema.

Etter alle hadde sagt sin mening om romanen, ble det en lengre debatt om besettelse og eksorsisme. Jarle var den som hadde mest bakgrunnskunnskap om temaet. Han kunne blant annet fortelle at Jesus var eksorsist. En gang hadde han drevet ånder ut at en person og over i en flokk med griser. Griseflokken løp løpsk og forsvant ned et stup.

Jarle fortalte at besettelse nesten er et ikke-tema i den norske kirken, og at mange kristne i landet sannsynligvis vil være skeptiske til det. I ulike frikirker vil det imidlertid være større aksept for fenomenet. Han pekte også på at Norge i denne anledning er en minoritet. I Afrika, derimot, har ånder og svart magi vært en del av folks bevissthet i tusenvis av år – og er det fortsatt.

Apostrofens medlemmer hadde kanskje ulike oppfatninger av boken, men alle var imidlertid enige om at samtalen og debatten etterpå var interessant.

Poengene:
Jarle 9, Gustav 8, Rolf 7, Øyvind 3
Snitt 6,75

Øyvind
Advertisements

18 kommentar to “Thomas Teglgaard – Utdrivelse”

  1. bjørningvar 23.05.08 kl. 17:40 #

    Da var endelig boken lest. Fikk den i hende først for et par uker siden, så derfor denne forsinkelsen. Vurderingen velger jeg å dele i to, innhold og litterær kvalitet.

    Temaet som blir tatt opp er interessant. Jeg har aldri opplevd noe i nærheten av øyeblikkelig håndspåleggelse, men jeg har bekjente som kan fortelle utrolige historier der bønn helbreder. Dette er med på å gjøre boken levende, spennende og inspirerende. Det jeg liker best ved boken er hvordan det berettes om det sekulære danske samfunns forståelse av den gamle presten, ”den gale mannen”.

    Litterært er jeg veldig enig med Øyvind, her blir ingenting overlatt til leseren, forfatteren tar fullstendig styring og det blir platt og kjedelig. Mulig Tegelgaard mener historien han vil fortelle er så viktig at han ikke ønsker rom for tolkninger i denne romanen? Jeg sitter uansett igjen med følelsen av å ha lest en ensformig og platt roman.

    Det står respekt av en psykiater som tør gi ut en slik bok, det skal visstnok ha kostet ham jobben.

    6 poeng.

  2. Jarle 23.05.08 kl. 19:31 #

    Kan ikke helt forstå at fordi en roman mangler et rikt språk og et budskap mellom linjene av den grunn oppfattes som platt og kjedelig. En av de viktigste bøkene i Bibelen Markus evangeliet er fullstendig blottet for rike personskildringer og mystikk mellom linjene, boken er etter min mening allikevel spennende og særdeles god lesning ettersom den formidler historiens viktigste budskap. Da Vinci koden er et annet godt eksempel, verket har etter deres definisjon få litterære kvaliteter. På tross av dette finner millioner av mennesker romanen fengslende og altoppslukende. Etter mitt syn er fortellingens viktigste funksjon å presentere et tema og et budskap. Personskildringer, budskap mellom linjene, uventede vendinger krydrer helt klart formidlingen av budskapet. Synes Teglgaard lykkes i stor grad med det første og i middels grad med det andre. Teglgaard er ingen Saabye Christensen eller Hemingway som heller ikke er å vente av en lege. Jeg er allikevel uenig i at handlingen fremstilles som platt og kjedelig. Personen i boken finner jeg særdeles interessante og handlingen drives frem på en måte jeg synes er særdeles spennende. At Teglgaard i tillegg er nyskapende og presenterer et budskap som bryter totalt med vestens doktriner finner jeg veldig interessant. At Teglgaard samtidig med dette makter å komme med sylkvass samfunnskritikk av et gjennomsekularisert Dannmark gjør boken etter min mening enda bedre. Da får det heller være at det til tider går i et heseblesende tempo og skildringene uteblir som i mange andre thrillere. Skildringene og mystikken kan jeg finne andre steder, men hver til sin tid.

  3. bjørningvar 23.05.08 kl. 21:54 #

    Apostrofen er en skjønnlitterær bokklubb. Skjønnlitteratur omfatter, i følge wikipedia.no, fortellende litteratur og poesi, i motsetning til sakprosa (faglitteratur). Enkelte ønsker også en avgrensning mot genrelitteratur, som krim.

    Noe av grunnen til at vi møtes etter å ha lest skjønnlitterær bok, som en roman, er at det ofte ligger noe mellom linjene som ikke er så lett i få tak i. Den gode romanen har rom for ulike tolkninger. Derfor kan det være forløsende og spennende å møtes for å diskutere hva boken gav oss. Alt etter bakgrunn vil den gode romanen forhåpentligvis stille mange spørsmål og gi mange ulike svar.

    Det er med musikk som med litteratur, teksten/budskapet er viktig, men melodien må også være der om det skal bli toppkarakter. Jeg koser meg med «Silo & Saft», men innser at de fleste som ikke har et forhold til deres tekstunivers ville slaktet dem fordi melodiene er simple og blottet for orginalitet.

    Når man leser en roman på drøye 300 sider så må man kunne kreve noe mer enn en veldig interessant historie. Om man ikke er i stand til å skrive med et rikt og godt språk, og legge noe igjen til leseren mellom linjene bør man kanskje heller prøve å fortelle sin historie i en annen form, for eksempel en sakprosasjanger. Når det gjelder Bibelen velger jeg å holde den alene i sin egen sjanger, hellige bøker.

  4. Jarle 25.05.08 kl. 13:58 #

    Før en leser en bok, ser en film, hører en sang har en visse forventniger, kjøper jeg en plate med Trygve Bjerkreims beste så vet jeg at her blir det ikke fantastiske overganger og toner i mange forskjellige faser. Her er det budskapet og teksten som står i sentrum. Når jeg går for å se filmen Arn, er det ikke for å gruble over hva regissøren ønsker å formidle eller å bli slått av undring over filmens vendinger. Jeg ser filmen fordi jeg vi se fortellingen om helten Arn som skal bekjempe ondskapen. Filmomtalen/bokomtalen forsøker å forberede oss på hva vi får.

    Når Beecher Stowe skrev Onkel Toms hytte skrev hun ikke en roman som kunne tolkes i ulike retninger. Hun la lite av budskapet mellom linjene slik at leseren skulle få med seg det vesentligste. Budskapet var klart: slaveri var uheldig for Amerika. Romanen er en av de viktigste i vår tid. Språket og mystikken mellom linjene uteblir, men dette er etter mitt syn ikke kriterier for å skape en god roman.

    Jeg er veldig glad for at Thomas Teglgaard skrev en roman og ikke en sakprosa tekst. En sakprosa tekst innenfor psykiatri og utdrivelse ville ikke ha blitt tatt seriøst innenfor det psykriatiske miljøet, Teglgaards budskap ville nådd få mennesker, forlagsproblematikken er et annet problem i denne sammenheng. Thomas Teglgaard ønsker imidlertid å nå det brede lag av mennesker. Han ønsker å sette søkelyset på noe som kan velte en doktrine innenfor psykriatrien. Dette gjør Teglgaard gjennom etter mitt syn en engasjerende fortelling med interessante mennesker. Romanen har skapt stor debatt i Dannmark, Teglgaard stiller spørmålstegn ved viktige områder innenfor psykriatrien. Det er nettopp dette Teglgaard vil. Han er ikke ute etter å fengsle leseren med et rikt språk eller åpne for et uttall tolkninger noe bokomtalen heller ikke gir noen lovnader om. Utdrivelse er en uinterssant bok hvis bokklubben skal diskutere tolkninger og såkalte «litterære kvaliteter». Utdrivelse skaper grobunn for en helt annen diskusjon. Kan mennesker bli besatt ? Har vår kultur avskrevet Gud ? Hvilke verdier er viktige i et kjærlighetsforhold ? Dette er etter min mening hyper interessante problemstillinger som boken tar opp. Fine spørsmål å samtale om i apostrofen. Dette er en litterær kvalitet ved en roman som er viktig for meg. At romanen får meg til å tenke, at den engasjerer viktge tema.

    Når det gjelder Bibelen så må jeg her påpeke at dette er en hellig bok men samtidig et litterært verk. Markus har sin nøkterne konkrete og enkle stil, Johannes bruker bilder, og er langt mer abstrakt. Høysangen er en poetisk bok, Åpenbaringen en apokalyptisk, Mosebøkene historiske og Paulus sine tekster er skrevet i brevform. Hvis en ikke er bevisst på sjanger og sjangertrekk i Bibelen blir lesningen langt vanskeligere.

  5. bjørningvar 26.05.08 kl. 10:20 #

    Forventninger har utvilsomt mye å si for opplevelsen av musikk, bøker og nær sagt hva som helst. Men forventningene er subjektive og dermed et dårlig utgangspunkt for å gi noen en tilbakemelding. En lærer kan ikke gi karakterer ut fra hva de forventer av eleven. Selvsagt skal alle ha ros for fremgang og gode forsøk, men realiteten må speiles i karakteren ellers er den overflødig. I så måte er jeg enig med deg at Teglgaard har skrevet en tankevekkende roman som tar opp mange viktige spørsmål. Han gir oss en interessant historie, men evner ikke å pakke det hele inn i et godt og rikt språk, derfor blir det heller aldri en god fortelling.

    Så er spørsmålet, skal Apostrofen forholde seg til forventninger hos medlemmene og hva den enkelte synes er interessant og spennende? Eller skal vi også legge mer objektive kriterier til grunn for vår karaktergivning? Hva disse kriteriene skal være har jeg ikke noe endelig svar på. Et siste alternativ er at vi selv bestemmer vårt vurderingsgrunnlag og fortsetter som før.

  6. gustav 26.05.08 kl. 10:33 #

    synes vi skal fortsette som før og selv bestemme/ vurdere. En slik karaktersetting vil miste sin sjarme og verdi hvis vi fjerner oss fra å være subjektive. For egen del synes jeg det er både befriende og kjekt å kunne gi en karakter ut fra synsing.

    Et annet poeng er jo at feks øyvind, i kraft av sin jobb og utdannelse, har mye bedre forutsetninger for å vurdere språket og de litterære virkemidlene enn de fleste av oss andre (tror jeg:))

    Bøker er og skal være subjektive opplevelser. Det er akkurat dette som gjør en klubb som apostrofen så praktfull. Flere forskjellige oppfatninger om samme bok.

  7. bjørningvar 26.05.08 kl. 10:41 #

    Er enig med deg der Gustav, jeg går også for å fortsette som før. Det desidert kjekkeste alternativet. Da kan vi få flere debatter som dette 😉

  8. Jarle 26.05.08 kl. 12:24 #

    Når jeg skal gi mine elever karakterer på en stil jeg har gitt dem har jeg klare forventninger og kriterier som bør oppfylles. Hvis oppgaven er å skrive en resonnerende stil så forventer jeg gode argumenter og en konklusjon, hvis de skriver en novelle har jeg andre forventninger osv. Når jeg skal bedømme en tekst er det viktig å se på hva forfatteren ønsker med teksten. Ønsker han å sette søkelyset på et kontroversielt tema ? Ønsker han å trollbinde oss med et rikt språk og mystikk mellom linjene ? Ønsker han å provosere ? Hvis leserens forventningene krasjer med forfatterens hensikt vil leseren ofte få en negativ opplevelse. Hvis jeg tror jeg skal lese en tematisk roman omkring et kontroversielt emne men så viser det seg at romanen er en infløktig allegori med et utall tolkningsmuligheter, ja da blir jeg skuffet.

    Apostrofen forholder seg idag i aller høyeste grad til forventninger når vi velger bøker. Den som presenterer bøkene forteller de andre medlemmene hva som kan forventes hvis denne boka velges. Etter å ha lest boken kommer vi med våre meninger som selvfølgelig er subjektive. Poenget mitt er at en fortelling etter mitt syn ikke er avhengig av å bli fremført i et rikt språk for å være en god fortelling. Hele vår muntlige fortellertradisjon (eventyr, fabler, sagn) er bygd på et nøkternt, konkret og enkelt språk mange er allikevel glitrende fortellinger. Ikke fordi de har så fint språk men fordi fortellingen formidler noe som er viktig eks moral eller visdom. Hvis alle romaner som ikke makter å pakke handlingen inn i et rikt språk er platte eller kjedelige ja da er det etter mitt syn uendelig mange suverene romaner som får denne karakteristikken.

  9. bjørningvar 26.05.08 kl. 16:08 #

    Resonerende stiler, eventyr, noveller, sagn og fabler har det til felles at de sjelden er lengre enn 20 sider, av den grunn kan de underholde med et fattigere språk og uten å måtte legge litt igjen til leseren mellom linjene. Gjør du dette i en roman med over 3-4-500 sider vil du miste mange lesere på veien mot målet. Som forfatter tar du sjanser dersom du presenterer en roman med infløkt allegori og utall tolkningsmuligheter. Lykkes du kan du ha levert noe som er utfordrende, krever «noe» av leserne og gir motstand. For meg er romanen også en kunstform, den skal ikke bare fortelle en historie.

    Eksempelvis beskrives novellen som svært krevende fordi den skal ha inn mange sjangertrekk på få sider.

    Nei, jeg drømmer nok stadig om at det var Bjørneboe som ville sette søkelyset på det kontroversielle temaet Teglgaard tar opp.

  10. Øyvind 27.05.08 kl. 06:32 #

    Jeg er helt enig med Bjørn Ingvar: Tenk om det hadde vært Jens Bjørneboe som hadde skrevet «Utdrivelse». Det samme nevnte jeg på forrige møte. For en roman det hadde vært!

    For øvrig føler jeg det passer meget godt at vi tar debatten literære kvaliteter vs. handling og nå. Jeg er akkurat ferdig med «Sult», og jeg må vel si at denne romanen er alt «Utdrivelse» ikke er.

    Når det gjelder selve handlingen er det nok å lese side 1 og side 148, så har du det. Men for en fortellerkunst! O`leseglede!

    At vi leser Hamsun etter den debatten som nå har vært på Apostrofen, er glimrende. Her får vi demonstrert hva stor litterær kunst er.

  11. Jarle 28.05.08 kl. 09:04 #

    Først vil jeg presisere at eventyr, sagn og fabler var eksempler på fortellinger som har stor verdi uten å inneha et rikt språk.

    Hvis alle romaners språkdrakt skal opp mot Hamsunds og Bjørneboes, ja da kommer de fleste romaner dårlig ut. Hamsund og Bjørneboe er vår tids fremste forfattere på dette området at Teglgaard ikke helt når opp på dette området er jeg enig i.

    Heldigvis er det med romaner som med musikk, film og fotballspillere som også har vært antydet tidligere. Silo og safts sang om naboen Finn er glitrende ikke fordi den har en utpreget vakker melodi, men fordi den tar noe på kornet, noe jeg kjenner meg igjen i. Jeg kjenner som Silo og saft disse Finnene som strever i hagene sine. Braveheart er en fantastisk film selv om handlingen er forutsigbar og budskapet er enkelt. Roy Keane er en fabelaktig fotballspiller selv om han mangler Ronaldinhos teknikk. Romaner, filmer og fotballspillere innehar forskjellige ingredienser. Disse ingredienser utgjør styrker og svakheter.

    Den dagen jeg ikke kan glede meg om Markus` enkle og nøkterne fremstilling av vår viktigste fortelling eller kan la meg underholde av Silo og safts kommunestyrerepresentant, ja da har jeg blitt fattigere.

    Utdrivelse har i likhet med alle andre romaner sine styrker og svakheter. Det som etter min mening gjør utdrivelse en glimrende roman er tematikken. Boka tar opp tema og problemstillinger som jeg er ekstremt opptatt av. Den utfordrer meg og får igang tankeprosesser som strekker seg langt utover handlingen i romanen. Boka utfordrer meg trosmessig og får meg til å stille spørsmål rundt egen kontekst. En kan på mange måter si at den påvirker mitt tankeliv i sterk grad. Dette er egenskaper ved en roman jeg setter høyt.

    Thomas Teglgaard klarer gjennom livet til en dansk psykriater å ta opp noen av vår tids viktigste spørsmål. Jeg oppfatter tendensromanens handling som spennende og interessant. Jeg vil i det følgende forsøke å være litt mer konkret angående tematikken.

    Virkelighetsoppfatning
    Hovedteamet og den røde tråden i boka er to motstridende virkelighetsoppfatninger. Den materialistiske virkelighetsoppfatningen (alt består av materie) og den åndelige virkelighetsoppfatningen. Teglgaard bruker denne konflikten som et utgangspunkt for flere problemstillinger. Udrivelse i psykriatrien er en av dem.

    En sjette dimensjon
    Gjennom sitt tema skisserer Teglgaard en virkelighet som består av seks dimensjoner. Han legger til en dimensjon, nemlig kampen mellom det gode og det onde, dette bryter fundamentalt med den materialistiske virkelighetsoppfatningen.

    Kosmos/kaos
    Vider peker Teglgaard på at det gode (Gud) kan bruke mennesker i kampen mot ondskapen. Han viser gjennom en av personene i boken at Gud kan ha en plan med menneskers liv. Livet består ikke av en rekke tilfeldigheter. Vi er en del av noe større. Verden er en arena for en åndelig krig.

    Lykke
    Teglaggard stiller spørsmålstegn ved vår tids hypotese: penger og status = lykke. Han bruker personer i handlingen til å motbevise denne påstanden.

    Menneskefrykt
    Teglgaard bringer et tabubelagt tema på banen nemlig frykten for andre mennesker. Han bruker en av karakterene i boken for å illustrere at stolthet og bitterhet fører til at mange mennesker gjemmer seg bak fasader.

    Faste
    Teglgaard drar videre fasten opp av hatten. Dette er et nesten glemt fenomen i europeisk kristendom. Teglgaard går så langt at han antyder at faste kan åpne kanalene mot Gud.

    Kjærlighetsforhold
    Teglgaard peker her på en del ting som ofte blir forsømt i mange forhold: Tid, oppmerksomhet og fysisk kontakt er de komponenter som Teglgaard bruker mest tid på. Han fortsetter med å vise de utfordringer mange par møter i vårt samfunn.

    Tanzania/Danmark
    Teglgaard sammenliger to land med to forskjellige virkelighetsoppfatninger. Den materielle og den åndelige. Disse forskjellene kommer til utrykk på mange forskjellige måter.

    Disse temaene fikk meg til å tenke på en rekke problemstillinger. Her er noen av dem.

    Finnes det idag mennesker som kan helbredes fra psykiske lidelser ved hjelp av utdrivelse ?

    Truer statusjag, pengebegjær og selvrealisering mitt kjærlighetsforhold ?

    Lever jeg i et land der mennesker som innehar en åndelig virkelighetsoppfatning blir betegnet som ekstremister og mørkemenn ?

    Er det tilfeldig at jeg har de interesser og evner som jeg har, eller er jeg en del av noe større, en plan ?

    I så tilfelle tar jeg Guds plan på alvor ?

    Er jeg som hovedpersonen i romanen og lever for egne behov, eller er jeg som misjonæren som setter seg selv til side og Gud i fokus ?

    Hvorfor har jeg som kristen aldri fastet ? For Jesus og de første kristne var fasten sentral.

    Har jeg menneskefrykt ? Hva er det som binder meg ?

    En roman som makter å stille leseren ovenfor utfordringer som dette er unik. Romanen ønsker ikke bare og beskrive utdrivelse som fenomen men søker å stille leseren ekstensielle spørsmål. Romanen kan være en åndelig oppvekker. At disse tema og problemstillinger ikke er innpakket i et språk av Bjørneboe kaliber har jeg som leser ingen problemer å leve med. Forslaget om at denne romanen kunne passet i en sakprosa form er for meg på grensen til avslørende. Romanen ville med dette blitt ribbet for mange av dens viktigste bidrag. At språket i denne romanen er så sjenerende at den til tross for sin aktualitet, sine tema og problemstllinger blir oppfattet som platt og kjedelig er for meg forstsatt en gåte. Muligens har noen av romanens lesere i sin søken etter mystikk mellom linjer og rike språklige skildringer gått glipp av vesentlige ingredienser i denne romanen.

  12. gustav 28.05.08 kl. 10:25 #

    Jeg er veldig enig med Jarle i at det er de punktene han her påpeker som gjør romanen til en stor leseopplevelse! For min del foretrekker jeg en roman som får meg til å tenke, bli begeistret eller følelsesmessig berørt foran en som har et rikt språk, men som mangler evnen til å engasjere og berøre. Utdrivelse var hele tiden så spennende og engasjerende at jeg hadde problemer med å legge den fra meg. Det samme kan jeg nok ikke si om sult….

  13. bjørningvar 30.05.08 kl. 11:13 #

    Jeg følger deg langt på vei i måten du romanen på, sitter igjen med det samme inntrykket.

    Men skal vi nærme oss i denne debatten blir det store spørsmålet: Skal karakterene gjenspeile Apostrofens medlemmer eller skal det være en slags anbefaling for andre som måtte rote seg inn på Apostrofen og/eller spør hva vi mener om bøkene?

    Dersom en karakter skal ha noe interesse og integritet for andre enn oss selv må det legges visse referanserammer til grunn. Ellers sitter vi igjen med subjektiv synsing. Nå har jeg tidligere tatt til orde for at vi ikke bør inføre noen slike referanserammer(kriterier og det står jeg fortsatt ved. Synsing er langt mer lystbetont.

    Hvordan jeg tenker når jeg setter karakter. Jeg deler de 10 poengene i to. Innhold (subjektivt): Utdrivelse fikk her: 4 av 5 . Språk (noe mer objektivt): 2 av 5 poeng. Altså 6 av 10.

    Bare så det er sagt, mine forutsetninger for å vurdere språket og de litterære virkemidlene er begrenset, men jeg tar meg den frihet i dette forumet.

  14. Jarle 02.06.08 kl. 09:46 #

    Er det ikke slik at vi leser en bok, og så sier vi i bokklubben hva vi mener om boka og hvorfor vi mener det vi gjør. På grunnlag av mine oppfatninger av boka gir jeg så en karakter. Disse subjektive oppfatningene danner grunnlaget for omtalen av boka slik alle omtaler gjør. For de som roter seg inn på apostrofens nettside så kan de her lese medlemmenes oppfatning av boka. Dette er slik vi så langt har gjort det og er etter mitt syn eneste måten å gjøre det på.

    Det som jeg stusser på er først og fremst at språk og innhold sidestilles. Jeg kan ikke begripe at Utdrivelse oppfattes som platt og kjedelig fordi den mangler Bjørneboes kvalitet på dette området. Hva som gjør språket så dårlig kunne vært interessant å fått en mer konkret analyse på. Det som kom frem på sist møte var etter min mening syltynt. Disse ulogiske tankerekkene som det ble vist til i referatet er jeg spent på å få høre mer om. Dette må ha gått meg helt hus forbi sist møte.

    Din måte å analysrere boken er slående lik Pritchards. Hvis du har sett filmen Grip dagen så husker du kanskje engelsklæreren som spilles av Robin Williams, det første Williams gjør er å rive ut Pritchard bokanalyse. Den ligner mer en mekanisk matematisk analyse enn en tolkning av en roman. Williams mener at det å lese en roman innebærer tanker og følelser ikke bare en objektiv analyse.

    Jeg håper vi i fremtiden kan fortsette og fremsi våre subjektive oppfatninger av en bok i apostrofen og diskutere meningsforskjeller, tema som boken tar opp og ulike tolkninger. En objektiv bokanmeldelse finnes ikke.

  15. bjørningvar 02.06.08 kl. 19:25 #

    Anbefaler NRK2, kl. 21.25 i morgen, tirsdag. «Eksorsistene» – Prester driver demonutdrivelse. Om et nettverk av prester i den danske folkekirken som driver med demonutdrivelse. En psykiater betegner virksomheten som kriminelt kvakksalveri.

  16. Jarle 03.06.08 kl. 05:53 #

    Gleder meg !

  17. Sandsmark 03.06.08 kl. 21:03 #

    Jeg har akkurat sett nevnte dokumentar. Meget bra, må jeg si. For meg var dette lang mer givende en å lese en skjønlitterær bok om temaet.

    Det er tidligere blitt nevnt i denne debatten at en skjønlitterær roman om eksorsisme uansett vil være mer spenende enn sakprosa om samme tema. Det må jeg nå kunne si meg uenig i etter å ha sett dokumentaren. Men så likte jo ikke jeg boken, da. Og en tv-dokumentar er vel strengt tatt ikke sakprosa heller.

    Roger and out!

  18. Jarle 04.06.08 kl. 10:27 #

    Fikk dessverre ikke sett dokumentaren ettersom kona hadde ordnet besøk i nevnte tidsrom. Hvordan ble temaet fremstilt ?
    Var det prester som ble vinklet som sinnslidende og en professjonell psykriater som satt med svarene, eller bar dokumentaren preg av å et åpnere perspektiv ?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: