Merkverdig oppslag om homofili i Stavanger Aftenblad

21 May

Hvor mye ensidig, forutintatt og usaklig journalistikk skal man tåle fra en av Norges største regionsaviser?

Dette er jo først og fremst en trist sak for alle parter, men jeg lar foreløpig den ligge da jeg mildt sagt er overrasket over hvordan en såpass seriøs avis som SA dekker denne saken. Hvor er det blitt av de kritiske spørsmålene til et intervjuobjekt? Et intervjuobjekt som stigmatiserer sin far og sin mor, sin familie, sine tidligere venner?

Følgende blir sagt av far til Arnfinn Nordbø i den akutelle artikkelen (les den her).

«Vår kjærlighet til sønnen vår står fast, men det gjør også vårt syn på Guds ord. Kall oss gjerne fundamentalister, men Bibelen er klar på dette punktet.»

«Vi elsker ham og ønsker ham velkommen hjem, men det ville vært et svik mot ham og Guds ord om vi skulle si at det livet han lever, er OK. Vi kjenner ikke sønnen vår igjen. Han var den mest konservative av oss alle.”

Den store overskriften på første side av Aftenbladet i dag var: Bedre død enn homofil nettsidens overskrift er: Har Satan tatt bolig i Arnfinn?

Det siteres noen anonyme meldinger Norbø fikk av tidligere venner, som bevis for disse ensidige overskriftene, mens de to som uttaler seg på den kristne familiens vegne og fra Misjonssambandet uttaler seg på en ryddig og saklig måte, men de får bare beskjeden spalteplass.

At denne tendensiøs journalistikken har tatt over Dagbladet og VG var jeg klar over, men Aftenbladet ?

Advertisements

29 kommentar to “Merkverdig oppslag om homofili i Stavanger Aftenblad”

  1. Jarle 22.05.08 kl. 08:30 #

    Kjenner godt til tilfellet Nordbø. Var selv på Ukraina møte på Bedehuset med Nordbø som primus motor. Fikk der et særdeles godt inntrykk av gutten. Det er ingen tvil om at Arnfinn har betydd mye for arbeidet der nede. Nordbø saken har det vært snakket om i sambandskretser lenge. Skuffelsen har vært stor. Det som ikke ble presiserst i Aftenbladet som er særdeles synd er at skuffelsen kom som et resultat av at Nordbø ønsket å leve ut sin seksuelle legning og ikke at han var homofil. I alle miljøer finnes det ekstremister og folk som går langt over streken så også i sambandet. Meldingene som stod på trykk i Aftenbladet hører ingen sted hjemme, noen få har ødelagt for en hel organisasjon. Jeg har en bror som har verv i organisasjonen, han sier at det har blitt tatt affære mot disse uttalelsene, men skaden er allerede gjort.

    Personlig kjenner jeg Arnfinns bror Jon Petter veldig godt. Jeg vet at både han og familien har hatt det svært tøft. De står ovenfor en vanskelig problemstilling. De elsker sin sønn og bror, men kan ikke av den grunn akseptere synden. Denne problemstillingen er også kjernen i kristendommen. Gud elsker sine skapninger, men skapningnene er født i synd. Gud kan derfor ikke ha samfunn med menneskene. Derfor har han sendt sin sønn slik at han tar på seg syndene våre. De mennesker som da tar et oppgjør med synden kan da bli en del av himmelriket. De mennesker som ikke vil ta et oppgjør med synden må leve atskilt fra Gud.

    Med dette i tankene forstår jeg Nordbø familiens standpunkt. For dem er ikke Bibelens ord kloke ord, interessant filosofi eller fine tanker. De tar Bibelens ord på alvor. Dette synet på Bibelens ord er i dette landet i ferd med å miste fotfeste. Dette kommer til utrykk med de reaksjoner faren til Anfinn vil bli møtt med i dagene fremover. Få forstår et slik ståsted. Langt flere identifiserer seg med Magnhild Meltveit Kleppa. Hun har et mer vanlig Bibelsyn. Et bibelsyn som styres av følelser, lokale forhold og strømninger. Et syn som åpner for å se bort fra det som ikke passer en selv. Et syn som fører til at en i praktisk skyver Gud bort fra sin trone og innsetter seg selv. Dette er ikke Nordbø familien villige til å gjøre. De elsker sin sønn og bror, men aksepterer ikke synden. Her er det viktig å skille mellom handling og person. Det går an å elske personen, uten å akseptere handlingen (les Jesus og kvinnen ved brønnen).

    At aftenbladet kaster seg over denne saken er etter mitt syn ikke så overraskende. Dette er jo en glimrende mulighet til slakte den mest konservative misjonsorganisasjonen i landet. Mennesker som bryter med toleransediktaturet skal kvestes i all offentlighet. En tendisiøs journalistikk bidrar bare til at Aftenbladets agenda blir mer synliggjort. Det som er gledelig er at dette etter mitt syn er en form for forfølgelse. Vi som er brødre i Kristus må glede oss over at forfølgelsens tid nærmer seg akkurat som Paulus. Hele kirkehistorien viser oss at kirkens vekst er størst under forfølgelsens pine.

  2. gustav 22.05.08 kl. 11:17 #

    elsker man synderen når man skyver vedkommende bort fra seg? skal man kun elske synderen hvis vedkommende innrømmer feil? I aftenbladet står det at familien tar avstand fra sønnen, og at de ikke vil se eller møte hans nye samboer. Hvis dette stemmer stiller jeg spørsmål til om dette er å møte synderen/ fienden med kjærlighet… Går det ikke an å preisere hva man mener samtidig som man i handlinger viser at man elsker? For meg, som ikke kjenner denne saken, virker det ærlig talt ikke som om familien oppriktig elsker denne gutten. Da hadde de til tross for uenigheten brukt kjærlighetens våpen til å oppnå endring. Er det først når han ligger på sine knær og innrømmer sine synder at vi som kristne skal stille opp med åpne armer? Hvis de oppriktig ønsker endring for sin sønn er jeg 100% sikker på at avvisning ikke er den rette veien å gå.

    Hva med oss uttalige kristne som dag etter dag begjærer vår neste, misunner, jager etter penger? Dette er jo synder som får mye mer fokus i NT enn homofili. Jeg vil også påstå at endel av disse syndene er minst like lette å gjøre noe med som homofili. Skal vi behandles på samme måte? Jeg vil faktisk påstå at majoriteten av kristne (skikkelig kristne, ikke statskirke kristne) mer eller mindre bevisst lever i synd! Hvem av oss kan med hånden på hjertet si at vi ikke «samler skatter på jorden» (Matt 6, 19) Kan egentlig kristne i den vestlige verden slå seg på brystet å si at man har tatt et reelt oppgjør med synden?

    Jarle skriver at familien ikke er villige til å skyve Gud til side å innsette seg selv. Men er det ikke akkurat dette de er i ferd med å gjøre? De setter seg selv som dommere og gjør krav på sannheten. I stedet for gjennom gjerninger å vise sin kjærlighet, bruker de sine harde ord til avvisning. Gå det ikke an å si hva man mener, høre på hva den andre mener, diskutere, bli enige eller uenige og uavhengig om man er enig eller uenig fortsette å elske gjennom ord og gjerninger?

    Phillip Yancey er en meget oppegående forfatter. Han skriver følgende i Nådens Gåte: «Etter min erfaring er ikke fryd og glede det første bildet som melder seg når folk tenker på kristne mennesker. Det er nok snarere angivelig fromme man ser for seg, de tenker på kirken som et sted man kan gå til når man har ordnet opp i livet sitt, ikke før. De tenker på moral ikke nåde. Kirken? sa en prostituert, hvorfor skulle jeg gå dit? der ville de få meg til å føle meg enda verre enn jeg allerede gjør!»

  3. Jarle 22.05.08 kl. 12:55 #

    Familien Norbø er klare på (også i aftenbladet) at deres sønn er velkommen hjem. De kan imidlertid ikke se seg enig i at hans livsførsel er i tråd med Bibelen. Selv om familien Nordbø og Arnfinn Nordbø tolker skriften annerledes kan de selvsagt på tross av det elske hverandre. Problemene oppstår når den ene parten føler seg fordømt når familien ikke kan velsigne hans forhold ut fra sin tro. Det er denne bitre følelsen som kommer til utrykk i Aftenbladet. Jeg kjenner som sagt forholdene ganske godt, men kan bare si så pass at denne saken er ekstremt ensidig fremstilt, enekelte ting tenderer til løgn. Jeg forstår imidlertid at ting kan bli vanskelig når venner/familie er uenig om det viktigste i livet nemlig troen. Å elske hverandre på tross av uenigheten er jeg temmelig overbevist om at Nordbø familien ønsker og med tiden vil.

    Når det gjelder sammenligning med pengegriskhet og begjær så er jeg ikke helt enig i den. Pengegriskhet og begjær er utbredte synder blant oss. Vi har imidlertid mulighetene til å forsøke å overvinne disse kreftene som har makten over oss, vi kan hverdag ta opp kampen mot dem. Vi kan be om tilgivelse og oppriktig ønske at vi en dag vil vinne over eksempelvis pengebegjæret. Det kan i øyeblikket ikke Arnfinn Nordbø han har akseptert synden og vil på ingen måte ta opp kampen mot den, tvert om forsvare den. Her ligger det etter mitt syn en fundamental forskjell.

    Når det gjelder et endelig vestlig oppgjør med synden så ser jeg dette som en umulighet. Den dagen den vestlig verden overvinner synd er nåden overflødig. Det er nettopp synden som gjør at vi griper etter korset. At den vestlige verden forsøker å bli mer lik mesteren, at de tar opp sitt kors og kjemper mot synden, ber om tilgivelse og kjemper videre er en helt annen sak.

    Når det gjelder Phillip Yanceys ord så er de meget treffende og noe vi kristne bør ta innover oss. Det er allikevel ekstremt viktig å påpeke at det går an å vise kjærlighet og nåde uten og akseptere synd. Aksepteres synden forsvinner nåden resultatet av denne teologien ser vi i den norske kirke idag. En kirke uten budskap, en kirke uten frelse, en kirke uten tilhørere.

  4. gustav 22.05.08 kl. 13:52 #

    jeg kjenner som sagt ikke saken. Så at denne saken bærer preg av ensidighet har jeg ingen problemer med å se. Jeg tror at vi er enige om at vi som kristne har som oppgave å hate synden å elske synderen. Når det gjelder å ikke akseptere synden er jeg helt enig, men i kampen for å ikke akseptere synden er det utrolig lett å fremstå som fariserere. Jeg tror nåden og nestekjærlighet har større forutsetninger for å lykkes i et sekularisert samfunn enn loviskheten. Se bare på denne saken. Jeg har fått flere reaksjoner fra ikke – kristne som uttrykker avsky for dette som de oppfatter som loviskhet. Men som sagt er jo dette en nesten umulig balansegang, det er vel i og for seg bare en person i historien som har klart å balansere på denne knivseggen…

    Jeg er uenig i at man ikke kan sammenline homofili og pengegriskhet som synder.
    hva da med en homofil som velger å leve ut sin seksuelle legning, men samtidig hver dag tar opp kampen med denne legningen? Han lever i homofili, men vet det er galt og prøver det han kan å endre. Han ber om tilgivelse og ønsker oppriktig at han en dag skal vinne over homofilibegjæret. Vi lever i pengegriskhet, misunnelse og begjær, vet det er galt, og prøver forhåpentligvis det vi kan å endre. Vi ber om tilgivelse og ønsker oppriktig at vi en dag skal vinne over pengebegjæret. Han lever i synd, vi lever i synd. Felles for begge tilfellene er et oppriktig ønske om endring.
    Skal denne homofile kunne ha en stilling i kirken på lik linje med den pengegriske?

  5. Jarle 23.05.08 kl. 05:47 #

    En som går inn i et homofilt forhold/partnerskap i dette tilfellet Arnfinn Nordbø kan umulig ønske å ta et oppgjør med synden, det blir tvert imot en aksept av synden. Hvem kan angre når de vet at de neste dag og i ukene fremover vil leve i den samme synden. Det er imidlertid milevis forskjell på dette og homofile som hver dag kjemper mot homofile lyster og begjær men velger og ikke gå inn i et partnerskap/forhold nettopp for å kjempe mot synden. Uenigheten i denne saken og i homofilidebatten generelt er ikke om en lever i, eller kjemper mot synden. Uenigheten består i at noen betrakter homofilt samliv som synd, andre som kjærlighet. Det er dette som fører til strid og bitterhet. Arnfinn Nordbø er i artikkelen klar på at homofili ikke er synd. Det blir det samme som om jeg skal forsvare min egen pengegriskhet istedet for å forsøke å overvinne den. Den dagen jeg tar et bevisst valg om å leve ut min pengegriskhet, den dagen blir en en bønn om tilgivelse en løgn.

    Er helt enig i at vi kristne fremstår som fariseere i mange tilfeller. Har i likhet med deg større tro på kjærlighet enn loviskhet. Jeg mener allikevel det er viktig å fortsatt skille mellom hva som er rett og hva som er gålt i et gråsonesamfunn.

  6. bjørningvar 23.05.08 kl. 22:14 #

    Takk for en veldig fin, interessant og ikke minst klargjørende debatt. Det er godt å ha Apostrofen for å få svar på noen av mine mange spørsmål. 😉

  7. Runar 28.06.08 kl. 14:25 #

    Eg siterer Jarle:

    «En som går inn i et homofilt forhold/partnerskap i dette tilfellet Arnfinn Nordbø kan umulig ønske å ta et oppgjør med synden, det blir tvert imot en aksept av synden. Hvem kan angre når de vet at de neste dag og i ukene fremover vil leve i den samme synden.»

    Her må eg seia meg djupt ueining – dei aller fleste kristne eg veit om har eit uproblematisk forhold til eigen rikdom – dei ligg alldeles ikkje og ber om tilgjeving kvar kveld for at dei bur i villa, har to bilar, hytte, fjernsyn, drar på sydenferie og er opptatt av merkeklær, skal ein følga Skrifta er dette neppe nokre mindre synd enn homofil kjærleik. Viss ein skal fullføra parallellen burde ein då altså i utgangspunktet ikkje kjøpt seg villa og to bilar. Den djupt urettvise fordelinga av ressursane samt overforbruk som fører til global oppvarming og øydelegging av naturressursar bør vera eit opplagt hovudfokus for kristne som ser seg rundt etter synd i verda. Likevel er det tydelegvis andre ting som blir sett på som vesentlege, som t.d. homofili.

    Eg respekterer at konservative kristne meiner homofilt samliv er synd, men eg må innrømma at eg har problemer med å forstå folk som kjem fram til dette utan å ha gått inn i kva for nokre etiske problemstillingar eit slikt standpunkt inneber. Eg har respekt for folk som innrømmer at dette er eit utruleg vanskeleg spørsmål og som ser alle problema med å innta det konservative standpunktet. Dette inneber for eksempel at ein reflekterer alvorleg over dilemmaet det er å sjølv tenka positivt om eigen (hetero)seksualitet og å leva den ut, men samtidig står for det standpunktet at det er syndig med HOMOseksuelt samliv. Dei fleste vil oppfatta dette som eit så djupt etisk problem (som vedkjem nestekjærleiksbodet) at det naturleg vil føra over i ein grundig gjennomtenking av teologiske problemstillingar, at ein veger opp homofili-spørsmålet mot f.x. spørsmålet om kvinnelege prestar og at ein gjennomgår kva skrifta kan ha sagt om dette på ny. Eg respekterer at folk ETTER ein slik refleksjonsprosess kjem fram til eit konservativt synspunkt. Men eg har problem med folk som tydelegvis ikkje har reflektert eit sekund over denne saka, men som likevel ytrer seg skråsikkert om det – som om det gjaldt andre typar meir opplagt synd (drap, valdtekt etc). Eg trur nok diverre det finst ein del av den siste typen framleis i bedehusland, noko reaksjonane Arnfinn Nordbø fekk tydar på.

  8. Jarle 30.06.08 kl. 12:33 #

    Hei Runar og velkommen i debatten. For det første er det å være rik ikke synd men en stor utfordring. Mange av oss er velsignet med enormt masse penger. Vår oppgave er å forvalte velsignelsen på en best mulig måte. Det er ikke slik jeg ser det synd å leve i en villa, eller kjøre en ny bil eller reise på dyre ferier. Bibelen er full av fortellinger om rike mennesker. Det ligger allikevel en stor fare i det å være rik noe som trolig er årsaken til at Jesus advarer så kraftig mot penger og rikdom. Faren ligger i at pengene får makt over oss og hindrer vårt fellesskap med Gud. Når rikdommen og pengene kommer øverst på vår prioriteringsliste da er Jesus avsatt som Herre i våre liv, mammon er da vår nye Herre. Penger og rikdom er i dagens samfunn trolig det som hindrer flest mennesker fra et samfunn med Gud.

    Vi har idag en formidabel mulighet med våre penger og ressurser til å demonstrere nestekjærlighet og giverglede. Det finnes tusenvis av organisasjoner, mennesker og land som har bruk for pengene våre. At vi som er kristne gir så lite av vår overflod er for meg et gedigent paradoks. Dette er et tydelig tegn på at pengene helt klart har makt over oss. For den kristne bevegelsen er kampen mot den makten rikdom og penger utøver mot oss trolig den viktigste.

    Kristne har lett for å peke på synder som ikke angår dem. Drikking, banning, homofilt samliv osv. Ting som angår oss selv tier vi med, baksnakkelse, misunnelse, begjær, sinne osv. Er helt enig med deg at homofili ikke bør være overeksponert i forhold til andre synder. Jeg finner allikevel ingen grunner for å hevde at homofili ikke er synd. Hvis mennesker ønsker å leve i baksnakkelse, misunnelse, hat eller pengebegjær og aksepterer dette så er dette synd på lik linje med homofilt samliv. Problemstillingen i denne debatten er ikke de kritnes syndefokus. Det er en annen særdeles interessant debatt. Problemstillingen slik jeg ser det er : Er homofilt samliv synd ?

    Når det gjelder klimafokus og overforbruk så er jeg enig i at vi kristne bør være bevisste i forhold til dette, men dette må for all del ikke bli vårt hovedfokus. Vårt hovedfokus må selvfølgelig være vårt oppdrag: nemlig å spre evangeliet. Millioner av mennesker er ikke Guds barn, de vil gå fortapt. Disse menneskene må til enhver tid være vår førsteprioritet.

    Når det gjelder refleksjonsprosess og skråsikkerhet, så kan jeg for egen del si at jeg har brukt noen timer på dette uten at det forandrer så mye. Denne prossessen har ført til et standpunkt. Dette standpunktet springer ut av mitt Bibelsyn. Refleksjoner og prosesser er viktig i formingen av troen, men også her må det være en balanse. Kanskje reflekterer vi litt for mye idag. Noen av oss reflekterer så mye at vi tar loven i egne hender, vi skyver Gud ned fra tronen og innsetter oss selv. Vi vil selv være Guder, har virkelig Gud sagt det ? Spurte slangen Eva ? Dette spørsmålet møter jeg nesten daglig. Guden vår skal passe inn i vår moteriktige refleksjonsboks han skal tilpasses likestilling, demokratisering, toleranse osv. Gud inngår ikke kompromiss med våre skiftende tanker som formes av vinden. Guds ord er evig.

    Du nevner kvinnelige prester, dette er en problemstilling jeg har brukt enda lenger tid på men sliter med å komme frem til et standpunkt. At jeg fremlegger mine standpunkt skråsikkert eller kanskje også til og med arrogant er mulig, dette er imidlertid ikke meningen. Det viktigste for meg er legge frem mitt syn på Guds ord. Hvis dette synet virker for lite tåkete, tvilende til å ha blitt gjennomtenkt så er dette beklagelig.

  9. Runar 01.07.08 kl. 19:02 #

    Takk for at du tok deg tid til å svara.

    Når det gjeld rikdom/fordeling av ressursar var poenget mitt at ein med dekning i Bibelen kan sjå på rikdom/luksus som ei synd i seg sjølv i ei verd der det er store sosiale forskjellar. Du presenterer eit syn der rikdommen berre er eit problem om den tar vekk fokuset til den enkelte rike frå Jesus/Evangeliet. Mange andre kristne ville sjå på det som eit strukturelt problem – «strukturell synd» om du vil – at det finst så radikale forskjellar mellom folk i verda – og meina at løysinga ikkje ligg gjennom individuelle gåver, men gjennom eit radikalt engasjement for ei endra verd som er meir i pakt med kristne verdiar. (Dette i sterk kontrast til ein del karismatiske rørsler med utspring i USA som legg stor vekt på individet og det personlege økonomi – og dermed blir ein slags religiøs nyliberalisme – kristne i Norge plasserer seg då også i Norge i aukande grad på høgresida.) Eg vil såleis stå på at ein med grunnlag i skrifta like gjerne kan seia at rikdom utan vilje til radikal fordeling like gjerne kan bety å «leva i synd» som homofili. Eg trur mange norske kristne hadde hatt godt av å tenka gjennom den globale situasjonen nokre gonger til – og reflektert over om det å jobba for evangeliet også handlar om å jobba for ei meir rettferdig verd.

    Når det gjeld homofili og refleksjon: eg er nok djupt ueinig i at ein reflekterer for mykje. Dei fleste homofile eg kjenner med kristen bakgrunn (inkludert meg sjølv) har brukt mange år av våre liv på å belysa homofilispørsmålet frå alle kantar, før me kom fram til at dette var ein positiv del av våre liv som me ville leva ut(for meg var det snakk om opp mot ti år – det blir mao. litt flåsete å framstilla det som eit «moteriktig» standpunkt). I den same tida hadde jamnaldrande kristne eit ganske uproblematisk forhold til sin eigen seksualitet – ikkje at dei levde den ut før ekteskapet nødvendigvis – men dei flørta, hadde eit positivt forhold til eigne kjensler etc. Med all mogleg respekt klarer eg ikkje å sjå at din eigen refleksjonsprosess kring dette temaet verkar like djup. Ein er nødt til å ta inn over seg alle dillemma dette spørsmålet reiser, ein er nødt til å prøva å setja seg inn i kva dette innebar om det hadde vore ein sjølv, ein er nødt til å setja seg grundig inn i kva dei skriftstadene som ein påstår omhandlar homofili faktisk seier (både bokstaveleg og kontekstuelt), ein er nødt til å ta alle dei etiske problema eit konservativt syn på homofili inneber på alvor (jf. det eg skreiv om å nekta nokon andre kjærleik/erotikk når ein sjølv tillet seg det – ein MÅ erkjenna at dette faktisk bryt med andre prinsipp i Bibelen) osv.

    Kort sagt: når ein inntar eit standpunkt i ei sak som har så store konsekvensar for så mange, HAR EIN IKKJE LOV til å framstilla det som eit enkelt spørsmål.

    (Med all respekt for ditt synspunkt – eg tvilar ikkje på at det er ærleg og oppriktig meint)

  10. Moses 07.07.08 kl. 21:54 #

    At en fastholder på en religion som fordømmer medfødte sider ved sin egen person er mildt sagt pussig. Like uforståelig for meg er all den tid det går an å bruke på å snakke om homofili som om det hadde konkrete negative konsekvenser. Å hevde at verden smusses til av vold, grådighet, narkotika OG homofili er ikke engang morsomt, bare trist. Og dersom en Gud hevder dette, er ikke lenger spørsmålet om hans eksistens relevant. Da bør en heller spørre seg selv om denne guden er verdig min tilbedelse.

  11. Anonym 08.07.08 kl. 21:39 #

    Til Runar: Takk for et oppriktig, saklig og ærlig innlegg. Jeg er enig med deg i at hvis vi kristne slår oss til ro med den urettferdige fordelingen av jordas ressurser så er dette uheldig. Vårt viktigste bud er å elske vår neste som oss selv. Når våre neste lider av sult og nød så er det da et stort paradoks at mange av dagens kristne lever i luksus og bruker det meste av sin tid på og skaffe seg mer rikdom. Vi har som tidligere nevnt et stort forvalteransvar.

    Når det gjelder homofilispørsmålet så er dette i vår verden særdeles omstridt. Jeg vil allikevel påpeke at for over 90% av den kristne verden så er dette ikke så problematisk. Grunnen til dette tror jeg ligger i at vi lever i et nytelsesamfunn. Alle våre behov og lyster skal tilfredstilles.I et slikt samfunn blir det å ikke få utleve sin seksuelle legning absurd. Vi skal jo alle tilfredstille våre behov. Det å følge Jesus medfører at mange av våre lyster og behov blir erstattet med lidelse. Når en leser apostlenes gjerninger kommer dette klart frem. Er klar over at jeg ikke har forutsetninger til å fult ut forstå din situasjon og de vanskeligheter en slik situasjon byr på med mitt Bibelsyn. Jeg kan allikevel ikke på dette grunnlag endre mitt syn på homofilt samliv som synd. Gud setter mennesker på prøvelser, noen blir stilt ovenfor større utfordringer enn andre uten at jeg vet grunnen til det. Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at vi hverdag må ta tak i korset og kjempe våre kamper. Motstanden varierer i form og styrke.

  12. Jarle 08.07.08 kl. 21:41 #

    Sorry, glemteå skrive navnet ved siste innlegget. Grunnen til at svaret kommer så fryktelig seint er at jeg har sommerferie og har PCen på reperasjon.

  13. Runar 09.07.08 kl. 21:00 #

    Ja, det er noko i det me kan kalla det moderne samfunnet, der den romantiske kjærleiken har fått ein sentral plass, og der ekteskapet først og fremst har fått ein funksjon som ein kjenslemessig allianse (det ein i sosiologien kallar «reine forhold»), som gjer at eit homofili-forbod framstår som både absurd og blodig urettferdig – og for eit aukande tal kristne – vanskeleg å grunngje teologisk og etisk. Det eg har problem med å skjøna er at homofili blir skild ut som eit særtilfelle – samanlikna til dømes med skattar på jorda – slik at nokon kristne knapt ser ut til å forsaka noko som helst (dei har det materielt godt, eit aktivt sexliv, etc.)

    Eg krev ikkje av deg eller nokon andre at de skal innta same standpunkt som meg. Eg forlanger imidlertid at folk som har eit konservativt synspunkt har tenkt grundig gjennom det, og vore gjennom ein REELL refleksjonsprosess der ein ikkje på forhand har fasiten. Som konservativ kristen skjønar eg at enkelte bibelstader er viktige for deg i denne saka (som til dømes Romarbrevets kapittel 1). Men har du studert dette og dei andre bibelstadene som ein påstår seier noko om homofili grundig? Har du undersøkt den teologiske og filologiske debattane om desse stadene – som går på alt frå kontekst til kva ord som faktisk er brukt i grunntekstane. Det er faktisk langt meir usemje om kva som faktisk STÅR i grunntekstane enn det mange konservative kristne trur. I tillegg må ein sjølvsagt sjå skriftstadene i den samanhengen dei står i, det vil seia kapitla og versa rundt og når det gjeld Paulus sine brev kva for ein kyrkjelyd dei blei adressert til og kva konkret situasjon denne sto oppe i. Dette handlar ikkje om å relativisera, tvert om handlar det om å ta Skrifta på alvor. (Og det er faktisk mange som utifrå ein konservativ ståstad har kome fram til eit såkalla homoliberalt standpunkt, spesielt dei siste 10 åra.)

    Mitt poeng er at mange kristne berre tar dette standpunktet som ein del av ei større teologisk pakke – ein tar det for gitt – og det provoserer meg. Det ser ut som DU har tenkt gjennom dette, men eg meiner likevel at du og mange andre bør vera open for å gå nokre rundar til med spørsmålet.

    Eg merkar at eg begynner å gjenta meg sjølv, så det er gjerne ikkje nokon vits å så mykje lenger med denne debatten. Det får vera opp til deg. Uansett har det vore ein interessant diskusjon!

  14. Jarle 10.07.08 kl. 12:54 #

    Har ikke selv en teologisk utdannelse og kan følgelig heller ikke hebraisk, der hvert ord kan ha mange ulike betydninger. I dette spørsmålet er skriftssynet avgjørende for hva slags standpunkt en ender opp med. Er helt enig med deg i at kontekst og hermeneutikk er viktig i utleggelsen av en tekst. Det er nettopp med dette i tankene at jeg ikke kan endre mitt standpunkt. Jeg tror at vi kan slå fast at vi er saklig uenige. Takk for en fin diskusjon.

  15. gustav 11.07.08 kl. 10:14 #

    Dere forventer mer refleksjon rundt bibelens skrifter. Dere ønsker at man skal gå tilbake til grunnteksten for å finne hva som står her. I tillegg etterspør dere undersøkelse av kontekst. Det er litt av en oppgave når man tenker på alle de temaene bibelen tar opp. Det vil vel mer eller mindre bli et 100% fulltidsstudium (over flere år). Med andre ord kan vi ikke være sikre på om den norske oversettelsen gjengir Guds ord?

  16. Jarle 12.07.08 kl. 21:33 #

    Det kan vi heldigvis være temmelig sikre på. Men det hebraiske språk er et langt rikere språk enn det norske. Ordet synd for eksempel kan bety: å bomme på målet men betyr også atskillelse. Teologer og oversettere må som en konsekvens av dette ta valg. Disse valgene gjør at vi får noen forskjellige oversettelser. Den latinske Vulgata er noe ulik den greske Septuinginta som igjen er noe ulik den engelske King James version som igjen er ulik Lutherbibelen som igjen skiller seg noe fra Bibelselskapets bibel osv. De forskjellige Biblene er forskjellige på enkelte punkter, men i det store og hele så formidler de det samme nemlig Guds ord.

    Runars poeng er at når vi leser vår Bibel leser vi på en måte en ferdigtolket tekst. Oversetterne har allerede tatt sine valg basert på sine tolkninger. Vi kan selvfølgelig tolke oversetternes tolkning. Problemet er at ikke før vi tolker grunnteksten kan vi lese en tekst som ikke er tolket. Vi må da selv ut i fra kontekst tolke ords og vers betydning og budskap.

    Et annet viktig element er den tid og kultur teksten er skrevet inn i. Kjenner vi til denne kulturen kan vi lettere få tak i hva som er budskapet. Eks. Det står i Bibelen at det er like vanskelig for en rik å komme til himmelen som for en kamel å gå gjennom nåløyet. Ved første øyekast kan denne teksten tolkes som om at det er umulig for en rik å komme til himmelen ettersom det er umulig for en kamel å gå gjennom et nåløyet. Hvis en imidlertid kjenner til historisk kontekst så vet en at byporten i bymuren ble stengt en gang på kvelden (tidpunktet varierte). Når en returnerte til byen etter «stengetid» måtte en gjennom en langt smalere port som var enklere å bevokte. Disse små portene i bymurene ble kalt nåløyer. En kamel gikk såvidt gjennom en slik port. For å få gjennom kamelen måtte en lesse av dyret alt av oppakning. Å passere gjennom nåløyet med en kamel var med andre ord slitsomt og krevende. Det er trolig også slik teksten skal tolkes. Det er krevende for en rik å komme til himmelen, det vil koste krefter og slit.

    Bibeltekster er med andre ord ikke alltid så entydige og enkle. Nettopp derfor er den kristne bevegelse delt opp i tusenvis av forskjellige menigheter som tolker Bibelen litt forskjellig. Forhåpentligvis enes vi om det viktigste. Frelsen er gjennom Kristus. Korsfestelsen er Guds seier over Djevelen.

  17. torvald 02.08.08 kl. 12:55 #

    Ser ut som om denne ballen er lagt død, men når den ligger stille er den lettere å treffe – og jeg fyrer til på direkten:

    Et av ti kjappe spørsmål til generalsekretær i Redd Barna Gro Brækken i dagens DN var:
    «Hva syns du om at homofilie skal få gifte seg?»
    Hvorpå hun svarer:
    «Det synes jeg er på tide, så slipper de å leve i synd.»

    Er usikker på om svaret var en morsomhet eller om Brækken mener at det er den norske regjeringen gjennom sitt lovverk bestemmer om mennesker lever i synd eller ikke.

    Selv tviler jeg på at den nye loven vil endre Jarles syn om at homofili er synd. Like lite tror jeg Runar tar loven som en manifestasjon på at homofili er ok i Guds øyne.

    Det hele koker ned til hvordan man tolker Guds ord gjennom bibelen som ble nedskrevet for mange herrens år siden, og som er viderebragt og fornyet i utallige språk og versjoner. Hvilken er den sanne?
    Har Gud fortsatt en finger med i spillet eller har han blitt en passiv bivåner til at menneskene har begynt å legge egne ord i hans munn?
    Kan menneskene stole på seg selv i viktige veivalg – eller skal de stole på at deres versjon av bibelen er den rette og tviholde seg til den?

    Kjipt for Runar om han blir dyttet ned til helvete fordi han valgte å leve ut sin kjærlighet til en annen gutt.

    Kjipt for Gud om han synes at den slags adferd kvalifiserer til helvete.

  18. Jarle 07.08.08 kl. 11:23 #

    Tviler på at Gud synes det er kjipt å være uenige med noen. Noen få liberale mennesker som bryter med resten av verden legger heldigvis ikke premissene for Gud. Vi kristne tror at Gud er allmektig, hans ord står fast til evig tid. Det forandres ikke av vær og vind.

  19. gustav 07.08.08 kl. 11:36 #

    i viktige verdivalg/ veivalg blir det vanskelig om menneskene skal stole på seg selv. Uten Gud lærer vi våre verdier og moral fra omgivelsene. Da blir det opp til dine omgivelser og deg selv å avgjøre rett/ galt. Hvis det til enhver tid skal være opp til den enkelte å fatte hva som er riktig/ galt, tror jeg vi vil få en stadig mer uryddig verden. Hvem kan si til naboen at det han gjør er galt? Naboen selv synes vel det er riktig. Nei, jeg får si som Dostojevski: «Uten Gud, da er alt lov».

  20. bjørningvar 07.08.08 kl. 12:08 #

    Puuh.. det er store spørsmål du stiller Torvald. Men jeg prøver meg med et svar. Vi leker mye Gud om dagen og jeg var egentlig i ferd med å skrive et svar lignende det Gustav her kommer med. Det blir vanskelig for menneskene å bare stole på seg selv, det blir kaos. Noen eller noe må nødvendigvis styre oss. Men hvem eller hva? Her kan vi vel lære litt av historien? Eller skal vi skape fortsette med å skape våre egene Guder?

    Dette er enorme spørsmål som jeg ikke har noe svar på. Jeg velger å tro at om det hadde vært en styreform som fungerte så hadde den også kommet meg for øre. For meg virker det som om Gud har formidlet en god plan i Bibelen, men den står foreløpig uprøvd.

  21. Jarle 07.08.08 kl. 14:15 #

    Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av livets tre, det er jo så god frukt vil dere ikke smake og nyte det som er skapt. Gud kan umulig mene at dere ikke kan spise av frukten hva er vitsen med det, han må være en kjip Gud. Dette er min bearbeidede versjon av hva som skjer i skapelsen. Djevelens første angrep er på Guds ord og hans stilling. Ved å stille spørsmålstegn ved Guds ord og hans autoritet setter djevelen Eva på de samme fristelsene som vi står ovenfor idag. Etter syndefallet ønsker vi mennesker å selv være Guder vi vil selv bestemme hva som er rett og hva vi skal gjøre med livet vårt. Vi er i opprør mot Gud. Bare ved å ta imot Jesus kan vi vende oss bort fra denne tilstanden. Vi er fortsatt fanget i vårt syndige legeme, men vi vender oss mot noe som er større enn oss selv. En Gud som legger premissene for våre liv. Utfordringen for de fleste kristne er idag nettopp å legge mer av sine liv i Guds hender. Å gjøre seg selv liten og Gud stor er hva vi må strebe mot. Den som er villig til miste sitt liv for min skyld skal få liv, den som vil redde sitt eget skal miste det sier Jesus.

    Vi lever i et samfunn der de fleste av oss selv vil være guder. Djevelens spørsmål runger i samfunnsdebatten: har virkelig Gud sagt det ? Er ikke i Guds ord litt gammeldags, det kan umulig gjelde for oss idag sier mange. Videre kan vi stille spørsmål med Guds og ordets autritet. Er ikke Bibelen en rekke tilfeldige eldgamle historier som kirken har brukt for å befeste sin posisjon ? Bibelen er jo skrevet for menneskene dengang ikke oss ? Var det ikke Konstantin som bestemte hva som kom med i Bibelen ? Innvendingene er idag uttalige mot Guds ord og hans autoritet. Vi som er kristne må stole på Guds ord trass strømninger i samfunnet. Vi skal være salt og lys i en mørk verden. Å vandre i lyset er å følge Jesus og gå på hans vei. Å vandre i mørket er å ikke følge Jesus. Da snubler man rundt i en ond og forvirret verden og vet verken ut eller inn. En strever etter det ene og etter det andre uten å bli tilfredstilt.

  22. torvald 09.08.08 kl. 13:42 #

    Jeg forstår veldig godt at Gud for mange vil være et trygt holdepunkt i vanskelige verdivalg.

    Svarene vil da være gitt fra høyeste hold (bokstavelig talt) og beslutninger tatt ut fra Guds ord gjennom bibelen vil derfor være inappellable.

    Av diskusjonen ovenfor kan det imidlertid tyde på at fortolkningen av Guds ord ikke er krystallklar selv blant kristne. To personer som skal ta samme type beslutning vil da kunne komme med motsatte konklusjoner basert på samme referansegrunnlag.

    Der demokratiet har høyesterett som absolutt autoritet i tvilstilfeller vil moralske valg basert ut fra individers tolkning av bibelen forbli ubesvart inntil man banker på perleporten og lurer på om man får komme inn.

    At et samfunn uten normer og regler ender i kaos tror jeg vi alle er enige i.

    Nå har det seg imidlertid slik at mennesket er satt til å styre på jorden uavhengig av gudstro eller ikke.
    Samfunnet vil bygge på menneskers valg innenfor rammer fastsatt av mennesket selv med eller uten innblanding fra oven.

    Som Jarle er inne på lar ikke Guds ord seg styre av vær og vind.

    Apostrofen har såvidt jeg vet vært igjennom to romaner fra livet på sjøen der det klart kommer frem at menneskers valg bør ta hensyn til både vær og vind.

    Bob Dylan har resepten klar: «You better start swimming or you sink like a stone, cause the times they are changing»

  23. Jarle 11.08.08 kl. 13:07 #

    Tusenvis av forskjellige menigheter og trossamfunn viser at mennesker tolker Bibelen på ulike måter. Når det gjelder homofilispørsmålet er den kristne verden samlet, bare i noen statskirke menigheter i vesten er homofilispørsmålet omstridt. I den kristen verden forøvrig er sett på som synd og er ikke et omdiskutert tema. Hvis vi ser kirkehistorien helt fra kirkefedrene frem til idag har dette aldri vært et omstridt tema. Guds ord er såpass klart i denne saken. Det er først når Guds ord bryter med sosialdemokratiets diktatur at Bibelen og Gud må vike.

    Når det gjelder menneskers valg og beslutninger så lever vi i et samfunn som til de grader er påvirket av den nytestamentlige surdeig. All politikk og verdivalg på individnivå er sterkt påvirket av den nytestamentlige kulturarv. Det er når denne påvirkningen svekkes problemene oppstår.

  24. Anonym homofil 23.01.09 kl. 00:04 #

    Misjonssambandet er blokkert og en livsfarlig sekt! Det er en foreldet institusjon som vil stille og rolig dø ut i takt med tiden.

    Oppfordrer sektens medlemmer som fortsatt innehar empati om å gjøre noe aktivt i forhold til det problemet dere er en del av.

    Gjør dere ikke noe, er dere alle medskyldige i fremtidige selvmord blandt deres homofile medlemmer.

    Gud sitter i himmelen og GRÅTER over dere for dere har ikke skjønt at Gud har skapt et mangfold med rett til frihet og kjærlighet.

    Lenge leve homofil kjærlighet! Jeg er vet Gud elsker meg og vil at jeg skal få elske hvem jeg vil!

    Det fins tro, håp og kjærlighet, og kjærligheten vil ALLTID seire!
    ALLTID!! Takk Gud for at du har skapt meg som den jeg er!

  25. Jarle 31.01.09 kl. 13:18 #

    Her var det mange dristige utsagn. Jeg vil benytte anledningen til å stille spørsmålstegn ved noen av dem. Hva definerer du som en sekt ? På hvilket grunnlag vet du at Gud tillater deg å få elske hvem du vil ? Misjonssambandet blir beskyldt for å førdømme og gi folk dårlig samvittighet, dette registrerer jeg er tilfellet også på motsatt hold, medskyldighet i selvmord, lite empati, Gud som sitter og gråter over mennesker. Dette er etter min mening sterke uttalelser som det blir spennende å høre grunnlaget for.

  26. KVL 14.04.09 kl. 10:02 #

    Hei Jarle.

    siterer deg innledningsvis

    Med dette i tankene forstår jeg Nordbø familiens standpunkt. For dem er ikke Bibelens ord kloke ord, interessant filosofi eller fine tanker. De tar Bibelens ord på alvor. Dette synet på Bibelens ord er i dette landet i ferd med å miste fotfeste.

    Ok.Er det å ta bibelen på alvor å stryke alt det Jesus har sagt om overbærenhet, imøtekommenhet og se egne feil først. hvem er de folkene til å bli så skuffa og forbanna på arnfinn. er de feilfrie selv. Den måte familien møter arnfinn på er helt ulik Jesus. Og til Erik Nordbø som sier: Vi kan ikke akseptere det som Gud forbanner: Hvem i helvette er du til å være så jævla selvgod og skråsikker?

    Synes ofte konservative setter nestekjærlighet og forståelse sist.

  27. Lasarus 14.04.09 kl. 10:13 #

    KVL, du har en stavefeil: Det heter «helvete» ikke «helvette».

  28. KVL 14.04.09 kl. 10:52 #

    har med dialekt å gjøre. ellers bra observert. poenget er vel det same anyhow 🙂

  29. KVL 14.04.09 kl. 11:18 #

    siterer deg igjen Jarle

    Utfordringen for de fleste kristne er idag nettopp å legge mer av sine liv i Guds hender. Å gjøre seg selv liten og Gud stor er hva vi må strebe mot. Den som er villig til miste sitt liv for min skyld skal få liv, den som vil redde sitt eget skal miste det sier Jesus.

    Hva med å starte med deg selv, da det virkers osm du har gjort deg selv mye større enn du egentlig er. Hva er det egentlig med denne arrogansen og stoltheten hos konservative?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: