Arkiv | august, 2008

11 minutter

28 Aug

11 minutter av Paulo Coelho.

Midt på treet: 11 minutter av Paulo Coelho.

Delte oppfatninger om Paulo Coelho i Apostrofen. 11 minutter nådde ikke opp.

Aktuell bok: 11 minutter av Paulo Coelho

Sted: Hos Jarle på Klepp

Tid: Fredag 22. august.

Til stede: Jarle Mong, Øyvind Sandsmark, Gustav Kjølber, Rolf Manuel Nese Skadsem og Torvald Ulland Reiestad.

Neste møte: Fredag 26. september hos Rolf Manuel

Neste bok: Bisettelsen av Lars Saabye Christensen

Etter over et års fravær, var det endelig duket for et etterlengtet comeback av en av Apostrofens gründere, Torvald. Og hva passet vel bedre enn at det var hans favorittforfatter som skulle under lupen på møtet.

Paulo Coelhos 11 minutter var tygget og fordøyet. Nå ventet dommen. Den ble ikke enstemmig. Gruppen var delt i synet på kvalitetene til 11 romanen.

Øyvind debuterte som Coelho-leser før møtet. Han hadde store forventninger på forhånd. Vi snakket tross alt om en av verdenslitteraturens store samtidsforfattere. Og både Gustav og Torvald hadde hyllet forfatteren under Apostrofen-møter tidligere. Konklusjonen til Øyvind ble at romanen verken var god eller dårlig, men ettersom forventningene hadde vært store, ble den likevel en skuffelse. Boka var lett å lese og forsåvidt ok underholdning. Men Øyvind trodde ikke på historien. Hva ville forfatteren fortelle som man ikke har hørt før? Han var av den oppfatningen at Coelho forsøker å finne opp kruttet, men er langt fra å lykkes.

Torvald, som er sevlerklært Coelho-fan, måtte innrømme at dette var den svakeste boken han hadde lest av sin yndlingsforfatter. Han syntes også at boka var grei underholdning, og den gikk greit å lese. Det var imidlertid også alt. Han følte heller ikke at Coelho kom med noe nytt innen sex-tematkken. Forfatteren prøver å skrive om noe nytt og lærerikt om sex, men det var likevel som å lese en sexspalte i VG eller Dagbladet, slo Torvald fast. Han var klar på at dette var den klart svakeste boken Coelho har skrevet.

Også Rolf Manuel hadde en del å utsette på 11 minutter. Han var først og fremst skeptisk til hvor lite horetilværelsen til hovedpersonen, Maria, blir problematisert. I boka virker det mer idyllisk enn vanskelig å være prostituert. Han savnet en mer troverdig framstilling av problemene og traumene ved å selge kroppen sin. Han fikk støtte av Øyvind, som hadde samme oppfatning. Beleste Rolf Manuel lanserte 11 minutter som den nest dårligste av samtlige Coelho-bøker. Bare Zahir er svakere, mente han.

Jarle var den som likte 11 minutter best. Han delte ikke oppfatningen om at horetilværelsen ikke er troverdig framstilt. Han mente at det ikke er utenkelig at flere prostituerte har det akkurat slik det kommer fram i boken. Jarle mente også at mange kan ha noe å lære av 11 minutter. At en rekke mennesker går igjennom hele livet uten å oppleve denne hellige sexen som Coelho beskriver, var han overbevist om. Jarle satte også stor pris på Ralf Hart-karakteren, en vellyket mann som hadde alt, men som likevel hadde et stort savn. Jarle satte også pris på flere små samfunnsbetraktninger som dukker opp i boka, som for eksempel kurderne som demonstrerer. Disse betraktningen blir det likevel færre og færre av utover romanen, noe han uttrykte skuffelse for.

Gustav var mannen som hadde foreslått 11 minutter. Han hadde lest den før, og likte den veldig godt. Men når han nå leste den for andre gang, fikk han et annet syn. Det var vasnkelig å si hva det var, men boka hadde tapt seg.

Alt i alt ble 11 minutter vurdert til godkjent av Apostrofen. I og med at lesekrinsen streber etter det ypperste av det ypperste, er midt på treet ikke godt nok. Her er den endelige dommen:

Jarle – 6

Gustav – 7

Rolf Manuel – 5

Torvald – 5

Øyvind – 5

Snitt: 5,6

Referent: Øyvind

Hva mener du om 11 minutter? Si din mening på Apostrofens diskusjonsforum!

– Utviklingslæren er en religion, ikke vitenskap

26 Aug

For store deler av den norske befolkning og Europa forøvrig er utviklingslæren svaret på vårt univers tilblivelse. Denne læren er i vårt samfunn så udiskutabel at den tidlig i den norske skolen blir presentert som vitenskap. Dette opplever jeg som opprørende og oppsiktsvekkende.

Evolusjonteorien går i bunn og grunn ut på at verden ble til med at ingenting ble til en kjerne som etter milliarder av år har ‘eksplodert’ til det vi ser idag. For å godta en slik lære, der en ser bort fra en skapende kraft må en ha en sterk tro. Et livvsyn som beror på evolusjonteorien er med andre ord like avhengig av tro som et livssyn som innebefatter en skaper. At en slik ‘troslære’ blir presentert som udisktabel vitenskap i norske skolebøker mener jeg er upassende. Dette livssynet hører hjemme i religionsboka side om side med Kristendommen og Islam, ikke i naturfagboka. Slik jeg ser det, er dette nok et eksempel på sosialdemokratiets meningsdiktatur.

Jarle

På følgende nettside kan du lese mer om temaet, og finne teorier som støtter skapelsesfortellingen til Bibelen.

Abort under lupen

25 Aug

Å ta abort i Norge er relativt ukomplisert. Å gjøre 16 års gamle jenter til bøddler er av en eller annen grunn greit. En studieplan kan være tungen på vektskålen i spørsmålet om liv eller død.

Å gripe inn i Guds skaperverk ser vi stadige nye eksempler på. Abort er etter mitt syn kanskje det groveste eksempel. Det som er oppsiktsvekkende er at debatten rundt abortspørsmålet er i ferd med å dø ut

Debatten handler nå om en utvidelse fra 12 til 16 uker inn i svangerskapet. Kanskje får vi om få år tilstander som i Australia.

Her følger noen interessante artikler om emnet.

Jarle

Selvbestemt abort
Dersom du vurderer å ta abort, er det ofte mange spørsmål man lurer på. Her får du all informasjonen du trenger å vite om inngrepet og valgmulighetene du har.

Av: Silje Elisabeth Pedersen, turnuslege

Når ta abort?
Abortloven gir kvinnen rett til selv å bestemme om hun vil ta abort dersom inngrepet skjer før utgangen av tolvte uke regnet fra siste menstruasjons første dag. Hvis graviditeten er kommet lengre enn dette, må det sendes søknad til en nemnd. Etter svangerskapets attende uke skal det svært tungtveiende grunner til for å innvilge svangerskapsavbrudd. Når fosteret ansees levedyktig, vil det ikke bli gitt tillatelse til abort.

Hvordan gå frem
Dersom du ønsker å ta abort, kan det være greiest å ta kontakt med fastlegen din. Hun/han bestiller så time for deg på sykehuset. Noen steder kan man selv ta direkte kontakt for å bestille time. Man kan også få tilbud om å snakke om inngrepet på forhånd (med en sosiolog eller liknende), dersom det er ønskelig.

Gratis
For å få utført abort må kvinnen selv fylle ut et eget skjema hos legen/på sykehuset. Hvis kvinnen er under 16 år, er hovedregelen at foreldre eller verge skal uttale seg med mindre det er tungtveiende grunner som taler imot dette.
Svangerskapsavbrudd er gratis. Det kan utføres som et kirurgisk inngrep eller ved hjelp av medikamenter.

Valg av metode og lengde på svangerskapet
Før uke 7 er det kun medikamentell abort som kan gjøres. Dersom inngrepet utføres mellom uke 7 og uke 9, kan kvinnen selv velge mellom medikamentell og kirurgisk abort. I perioden mellom 9. og 12. uke benyttes kirurgisk abort. Etter 12. uke fremkalles aborten ved hjelp av medikamenter.

Medisinsk abort – med tabletter
Medisinsk (medikamentell) abort innledes med at kvinnen møter på sykehuset og svelger tabletter med et preparat som heter mifepriston (Mifegyn). Virkestoffet i dette medikamentet gjør at videre utvikling av graviditeten stanses. Etter inntak av tablettene reiser kvinnen hjem, og hun kan oppleve noe kvalme, blødninger og menstruasjonsliknende smerter. Etter 2 døgn kommer hun tilbake til sykehuset og blir innlagt i dagavdelingen, der hun får stikkpiller med misoprostol (Cytotec) i skjeden, samt smertestillende tabletter. Misoprostol gjør at livmoren trekker seg sammen og graviditeten utstøtes. Dette kan gi en del smerter, men kvinnen får smertestillende tabletter etter behov. I løpet av de neste 4-6 timene vil de fleste (ca. 95%) abortere. Selve aborten medfører blødning som vanligvis er litt sterkere enn en normal førstedags menstruasjon. De fleste reiser hjem samme dag, og blir sykemeldt i 2-3 dager. Det er vanlig å blø avtagende i ca. 14 dager.

3-4 uker etter aborten får kvinnen en kontrolltime på poliklinikken, der legen gjør en underlivsundersøkelse samt ultralydundersøkelse i skjeden for å fastslå at graviditeten er utstøtt. Kvinnen kan begynne med p-piller første dag i neste menstruasjon. Spiral kan settes inn på sluttkontrollen eller hos egen lege.
Det er vanligvis lite bivirkninger av medisinsk abort. Vanligst er rikelig blødning og magesmerter. Noen opplever kvalme og tretthet.

Kirurgisk abort
Kirurgisk abort kan foretas inntil 12. svangerskapsuke. Inngrepet gjøres vanligvis etter 7. svangerskapsuke fordi komplikasjonsfaren er mindre da enn tidligere i svangerskapet. For at operasjonen skal være så skånsom som mulig, får kvinner som ikke har født barn og som er kommet lengre enn ni uker i graviditeten, en forbehandling samme dag eller kvelden før inngrepet. Denne forbehandlingen går ut på at kvinnen setter en stikkpille i skjeden med et stoff som utvider og myker opp livmorhalsen. Selve operasjonen skjer vanligvis i narkose, og varer ca. 10 minutter. Legen utvider da livmorhalsen ved hjelp av metallrør, før graviditeten suges ut. Det er vanlig å ligge på sykehuset 4-6 timer etter inngrepet før man kan reise hjem. Kvinnen blir sykemeldt i 2-3 dager. Hun kan starte med p-piller samme kveld eller dagen etter inngrepet. Spiral kan legges inn samtidig med inngrepet. Etter aborten vil de fleste blø i knapt en uke.
De vanligste bivirkningene etter kirurgisk abort skyldes narkosen, som kan medføre kvalme og brekninger.

Komplikasjoner
De aller fleste svangerskapsavbruddene i Norge er ukompliserte, og mindre enn 5% opplever komplikasjoner. Vanligst er vedvarende blødninger og smerter etter aborten fordi livmoren ikke er helt tømt. Dette behandles med utskrapning. Det kan også oppstå en betennelse i underlivet som må behandles med antibiotika. En svært uvanlig komplikasjon ved kirurgisk abort er at det går hull på livmorveggen under inngrepet. Det kan da være nødvendig med en operasjon. Behandlingstrengende blødning kan også forekomme, vanligst etter medisinsk abort. Det er svært uvanlig at abortinngrepet ikke avbryter svangerskapet.
Abortinngrep reduserer ikke sjansen for å bli gravid senere. Når man blir gravid neste gang og skal føde eller ta abort, er det ikke økt risiko for komplikasjoner hos kvinner som tidligere har tatt en vanlig abort.

Forhåndsregler etter abort

Kvinnen bør bruke bind og ikke tamponger ved blødningen som følger etter abortinngrepet. Så lenge kvinnen har blødning, bør hun unngå karbad og samleie på grunn av risikoen for infeksjon. Menstruasjonen kommer tilbake 4-6 uker etter aborten, og den første menstruasjonen er ofte kraftigere og mer langvarig enn normalt.

Vanskelig valg?
Å bestemme seg for å ta abort er for mange et vanskelig valg. Det kan derfor være nyttig å snakke med noen om dette, det kan for eksempel være partner, venner, familie, legen, helsesøster eller jordmor. Det finnes også private organisasjoner som gir tilbud om rådgivning til kvinner som vurderer abort. Amathea er en slik rådgivningstjeneste, du kan lese mer på

http://www.amathea.no

Kan ta abort frem til seks måneder

Australske kvinner vil få muligheten til å ta livet av ufødte barn helt opp til 24 uker om et nytt lovforslag går gjennom. – Hårreisende, sier Laila Dåvøy.

ØYVIND KLEIVELAND

Den nye abortlovgivningen i den australske delstaten Victoria foreslår å legalisere inngrepet og gjøre det mulig for kvinner å ta livet av sine ufødte barn helt frem til seks måneder inn i svangerskapet.

I Australia reguleres abortlovgivningen i hver enkelt stat og ikke av en felles, overhengende lov for landet som helhet.

Restriktivt
Det er kun tillatt å utføre abort i alle seks delstater dersom barnets morens fysiske eller psykiske helse står i fare eller hun kan dø under fødselen. Utover dette sees abort på som en kriminell handling.

Grunnregelen er likevel at loven som tar hensyn til morens helse er gjeldende, og denne ble innført i 1969 under betegnelsen Menhennit Ruling.

Likevel utføres mer enn 20.000 aborter årlig i Australia på dette grunnlaget, ifølge den australske avisen The Age. Dette utgjør mellom 20 og 25 prosent av alle unnfangelser i øystaten.

Statsminister John Brunby foreslo for ett års tid siden at abort skulle gjøres lovlig og annonserte store endringer i abortlovgivningen i delstaten Victoria.

Blant australske ungdommer viste en undersøkelse i Medical Journal of Australia at tallet på tenåringer som tok abort oversteg tallet på dem som valgte å føde.

22 av 1000 australske tenåringer valgte å ta abort i 2002, mens 19 av 1000 valgte å føde, ifølge det australske nyhetsbyrået ABC.

Stor sannsynlighet
Ifølge avisen Christianity Today vil det nye lovforslaget gjøre at kvinner kan ta abort på hvilket som helst grunnlag, uten avtale med sine leger. Det vil også bli mulig å få utført senaborter uten noen særlig fare for å risikere rettslig forfølgelse for brudd på loven.

– Det er stor sannsynlighet for at loven vil bli vedtatt, sier Rob Ward, lederen for den organisasjonen Australian Christian Lobby til DagenMagazinet.

– Regjeringen har lagt ganske mye press på de forskjellige partiene, som gjør at sjansen for at den blir vedtatt, er overhengende.

Ward forteller at lovforslaget åpner for at kvinner kan ta abort helt opp til de skal føde med bifall hos to leger.

– Reaksjonene har nok vært litt i sterkeste laget for Brunby og tilhengerne av selvbestemt abort. Majoriteten av australierne mener at tilgang til abort er greit, men reaksjonene på dette lovforslaget har vært ekstreme, sier Ward.

Han tror likevel at loven etter all sannsynlighet vil bli vedtatt.

– Parlamentsmedlemmene står fritt til å velge etter sin egen samvittighet, men det presset de er under, har nok sin virkning.

Kristne reaksjoner
Mange kristne i Australia har gått ut mot lovforslaget.

– Kristne ledere fra nærmest alle kirkesamfunn har gått ut i mot forslaget og mange har bestemt seg for å besøke sine parlamentsmedlemmer og fortelle dem om sin misnøye med dette lovforslaget, sier Ward.

– Det er bare tre dager siden lovforslaget ble fremmet, men reaksjonene har ikke latt vente på seg.

-Hårreisende
Laila Dåvøy, helsepolitisk talsmann for Kristelig Folkeparti, er sjokkert over opplysningen.

– Dette er intet mindre enn hårreisende. Man snakker om fosterdrap, men dette er jo drap på levedyktige barn, sier hun til DagenMagazinet.

– Jeg får inderlig håpe at det ikke går gjennom. Det er jo helt inhumant i forhold til barnet og dets rett til liv.

– Vi kjenner jo til mange barn som blir reddet ved fødsel i 24. svangerskapsuke.

Hun er bekymret for signaleffekten som en eventuell lovendring vil få.

– Forslaget er oppsiktsvekkende og det skal bli spennende å følge med utviklingen, sier Dåvøy.

Enorm endring

Hennes synspunkt støttes av lederen for Menneskeverd, Liv Kjersti Skjeggestad.

– Det er veldig merkelig at Australia kan gå fra å være så restriktive til å bli så ekstremt liberale, sier Skjeggestad, som selv er utdannet jordmor.

– Samtidig er det spesielt med tanke på den debatten som pågår i England, der helspersonell nettopp etterlyser innstramminger på grunn av ny kunnskap om hvor langt utviklet et barn er etter 24 uker, sier hun.

Hun er ikke sjokkert, men beskriver sin reaksjon som overrasket.

– Det er en skremmende utvikling, sier Liv Kjersti Skjeggestad.