Ingen ville bedømme Bisettelsen

29 Sep

Bisettelsen skapte hodebry for Apostrofen. Forfatteren tilbød en forundringspakke, men medlemmene av lesekrinsen hadde ikke gjort det nødvendige forarbeidet. Det var derfor ingen som så seg verdige til å gi boka karakter.

Aktuell bok: «Bisettelsen» av Lars Saabye Christensen
Tid: Torsdag 25. september
Sted: Rolfs nye rede på Nærbø
Til stede: Jarle Mong, Gustav Kjølberg, Øyvind Sandsmark, Rolf Manuel Nese Skadsem
Neste møte: Leiligheten til Gustav, fredag 24. oktober
Neste bok: «Vredens druer», John Steinbeck

– Skuffende, var den unisone dommen over første halvdel av Bisettelsen. Men det var før debatten om Lars Saabye Christensens siste roman begyne å gå. Etter drøftingen ble forfatteren hyllet som genial.

En samlet Apostrofen hadde hatt store forventinger til Bisettelsen. Alle hadde lest de fantastiske forløperne Bealtes og Bly, og så nå fram til siste del av trilogien. Da boken skulle evalueres på sist møte, var stemningen imidlertid laber. Ingen hadde fått tilfredstilt sine forventninger. Alle var skuffet. Alle var overrasket over at Saabye Christensen tilsynelatende hadde jekket seg ned til et altfor lavt nivå.

Og det var den første halvdelen av romanen som var problemet. Kim Karlsens dødsreise ble både for lang og for meningsløs. – To tredjedeler kunne med fordel vært kuttet, mente et samtstemt Apostrofen-møte. Den andre halvdelen, derimot, var det ingen problemer med. Det var dette folk hadde forventet. Her kom historiene om Gunnar, Sebastian og Ola på løpende bånd, og fortellerteknikken var glitrende. Lesekrinsen satte også pris på de «glemte» kapitlene fra Beatles. Problemet var bare de 200 sidene før dette.

Det var først da det var tid for poenggiving at vinden snudde. For å kunne gi en mest mulig rettferdig karakter begynte gruppa å diskutere seg enda dypere ned i materien. Det endte med at flere satt igjen med et helt annet inntrykk av boka enn tilfellet var etter de hadde lest den.

I løpet av debatten dukket utallige aha-opplevelser opp. Apostrofen oppdaget etterhvert at ingenting i den første halvdelen av Bisettelsen er tilfeldig. Det er en dypere mening bak hver minste detalj. Alt Kim Karlsen ser, hører og opplever på sin dødsreise, har sammenheng med handlingen i Beatles eller Bly – eller myologien til rockegruppa Beatles, kom medlemmene fram til.

Konklusjonen var at du bør ha Beatles og Bly friskt i minnet for å få best mulig utbytte av Bisettelsen. Man bør helst ha lest dem rett før, eller ha lest dem mange nok ganger til at en kjenner innholdet ut og inn.

Hendelser i boka som virket mer eller mindre meningsløse, fikk plutselig en ny mening da de ble lagt under lupen. Eksemplene på dette var mange, og de ble stadig flere jo lenger diskusjonen skred ut.

Her er noen eksempler:

Medaljen: Kim Karlsen får medalje av en general for sin heltedåd, samt mange rosende ord om at det er sånne som ham de virkelig har bruk for. Og Kim Karlsen blir bedt om å slå følge med hæren.
Dette må sees i sammeheng med at Kim Karlsen blir kastet ut fra sesjon i Beatles.

Tennisballen: Kim Karlsen finner en tennisball det står Goks på. Denne ballen dabber ikke lenger. Har man ikke lest Beatles blir dette fullstendig meningsløst. For de som imidlertid husker tilbake til Beatles, så ringer det nok noen bjeller om at Gunnar, Ola, Kim og Sebastian spilte slåball i gata. Nå er gjengen oppløst, og ballen dabber derfor ikke mer.

Hvalrossen: Dette var et stort spørsmålstegn i starten av diskusjonen. Hva i alle dager var poenget med denne hvalrossen som dukker opp flere ganger, og som Kim Karlsen til slutt rir på bølgene med? Løsningen på dette spørsmålet finnes verken i romanene Bealtes eller Bly, men i musikken og mytologien til bandet Beatles.

Kort fortalt: Kim Karlsen var som kjent Paul McCartney blant kompisene. Det var også under dette navnet han skrev seg inn på Sortland hotell. På andre halvdel av 60-tallet la Beatles ut flere hint, både i musikken og på platecoverne – til og med som baklengsbudskap – om at Paul McCartney egentlig var død. Ifølge myten hadde Paul McCartney omkommet i en bilulykke og blitt erstattet av en dobbeltgjenger. Dette budskapet forsøkte bandet å få ut ved hjelp av meget subtile rebusser.

Blant annet heter det i sangen «Glass Onion» fra The White Album (1968):
«And here´s another clue for you all
the walrus is Paul.

Walrus er som kjent engelsk for hvalross. Ikke nok med det, hvalrossen blir også sett på som et symbol for døden.

Med denne kunnskapen i bakhodet gir det straks mer mening at Kim Karlsen plutselig rider på hvalrossens rygg. Andre Beatles-kjennere vil også påpeke koblingen til låta «I am the Walrus».

Eksempler som disse kommer som perler på en snor i Bisettelsen, og det gikk mer og mer opp for Apostrofen-medlemmene at de hadde fått et feil inntrykk av boka.

Jarle var kanskje den som snudde mest på flisa. Han hadde opprinnelig tenkt å slakte boka. Nå utropte han Saabye Christensen som et geni. Han gjorde det klart at han ikke kunne dømme denne boka så lenge problemet lå oss ham selv. Det var han som ikke hadde forstått boka, han hadde ikke sett alla agna forfatteren hadde lagt ut.

Øyvind påpekte at her hadde forfatteren tilbudt en kjempepakke til leserne, men så hadde vi ikke gjort det nødvendige forarbeidet.

Det endte med at Apostrofen besluttet å ikke gi poeng til Bisettelsen, noe som er svært oppsiktsvekkende. Dette har aldri skjedd etter at Apostrofen innførte poengsystemet.

Rolf var den eneste som ikke var helt overbevist til tross for en lengre diskusjon rundt romanen. Han så de nye poengene, men mente like fullt at han ikke hadde en god nok leseopplevelse underveis.

Selv om debatten rundt Bisettelsen ga mange svar, er det fortsatt en del spørsmål som fortsatt står ubesvart. Bandet Dirty Fingers og den gule bussen står sentralt i hele romanen. Lesekrinsen klarte aldri helt å få tak på hvorfor dette har en så viktig rolle i boka. Det italienske musikkkorpset er et annet eksempel på en av Bisettelsen fortsatt uløste gåter. Det samme gjelder datoen 4. oktober 1967. Hva var så spesielt med den?

Hva mener du om Bisettelsen? Si din mening og kom med innspill på debattforumet!

Advertisements

9 kommentar to “Ingen ville bedømme Bisettelsen”

  1. bjørningvar 29.09.08 kl. 21:38 #

    Takk for et feiende flott referat Øyvind. Det virker som om Apostrofen er i ferd med å slå ut i full blomst. Jeg siterer: «Hendelser i boka som virket mer eller mindre meningsløse, fikk plutselig en ny mening da de ble lagt under lupen.» 🙂

    Kjedelig at jeg ikke har mulighet til å være med på møtene, inntil videre må referatene duge som reserveløsning.

    De nevnte hendelsene har i høyeste grad vært meningsløse for meg også og jeg har ikke tenkt noe særlig mer over dem før nå. Foreløpig har jeg heller ingen innspill på spørsmålene dere stiller.

    Når det kommer til leseopplevelsen slutter jeg meg til den unisone skuffelsen av første halvdel, det var blytungt å komme seg igjennom de 200 første sidene. Jeg hadde som dere Beatles vagt minne, Bly har jeg aldri lest, men den forblir ikke ulest lenge. Siste del av boken var det kjent Saabye Christensen klasse over.

    Jeg hadde også en svak karakter liggende til Saabye, men innser at jeg inntil videre ydmykt må bøye meg ned i bokhyllen og lete frem Bly og Beatles.

  2. Sjona 23.01.09 kl. 12:46 #

    Er det meningen at en må «gjøre forarbeid» før en leser en roman? Bør dette ikke i så fall antydes f.eks på bokas bakside? Skjønte også underveis at jeg burde repitert de to forrige, men gadd (selvsagt) ikke, ble bare irritert.

  3. DP 05.02.09 kl. 17:09 #

    4. oktober 1967, det kan jo ha noe med Vietnam krigen?!

  4. bjørningvar 05.02.09 kl. 21:49 #

    Hei Sjona, hyggelig at du stikker innom. Det var relativt godt kjent at Bisettelsen var den siste boken i triologien bestående av Beatles og Bly, men jeg er enig i at dette burde vært antydet på bokas bakside. Saabye Christensen setter høye krav til leseren med Bisettelsen, det forutsetter at man har de første bøkene friskt i minne. Dette gjør at du enten liker den eller så finner du ikke tråden. Selv måtte jeg spole tilbake og ta en runde med både Beatles og Bly. Det var det definitivt verdt jobben. Beatles er jo en fantastisk bok, særlig med Svein Tindberg på lydbok.

  5. Lene 06.06.09 kl. 18:39 #

    Hei…

    Jeg ville bare respondere på Dirty Fingers. Dette er Kim sitt første forslag til band-navn i Beatles. Og bandet er på vei til siste konsert. Men før det rekker vokalisten altså å dø. Se på dette bandet også som de 4 gutta 😛

  6. hs 18.06.09 kl. 20:43 #

    Det som irriterer meg med boker er når de skal spille beatles-låten «a day in the life» på begravelsen til Kim, og låten som blir sitert er låten «your mother should know».. merkelig

  7. Tarjei 14.03.10 kl. 15:16 #

    Er Nina som gjetter A day in the life. Det var kun til Eleanor han hadde sagt hva yndlingssangen hans var, og derfor det er Your mother should Know som blir sitert;)

  8. Skallagrim 06.09.11 kl. 12:40 #

    Lenge siden noen har lagt inn en kommentar her, men jeg har nylig lest alle tre romanene i trilogien og fant «Bisettelsen» besettende. Den er helt fantastisk og de 200 første sidene er nettopp det som bidrar til å gjøre romanen virkelig stor. Det blir som å kunne nyte en Wagner-opera eller en Citroën CX; du må over noen terskler eller knekke noen koder for å ha «glede» av stor kunst, men klarer du det, får du lønn for strevet. Jeg kan legge til at jeg leste alle tre bøkene i en alder av 49, hvilket var svært treffende.

  9. M. 29.11.12 kl. 08:02 #

    Mulig at datoen 4. oktober 1967 har noe med Lunar Orbiter 3 å gjøre? I følge Wikipedia kræsjet den med månen 9. oktober 1967, men det kan hende at forskjellige nettsteder opererer med forskjellig dato?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: