Skuret

21 Apr

Langt fra noe litterært mesterverk, men Skuret klarte likevel å begeistre flertallet i Apostrofen.

Langt fra noe litterært mesterverk, men Skuret klarte likevel å begeistre flertallet i Apostrofen.

Hyllet, lovpriset og slaktet. Kristenboka «Skuret» ble enten elsket eller hatet av Apostrofens medlemmer.

Aktuell bok: Skuret av William Paul Young

Tid: Torsdag 16. april

Sted: Øyvind

Til stede: Øyvind, Jarle, Gustav, Rolf

Neste bok: «Beretningen om et varslet mord» av Gabriel Garcia Marquez

Neste møte: Rolf, fredag 22. mai klokka 20.00 (NB! Merk tiden)

Karakterer på Skuret:

Jarle – 10

Gustav – 9

Rolf – 9

Kydland – 9 (Ikke til stede)

Øyvind – 2

Snitt: 7,8

Skuret viste seg å bli en av de største suksessene i Apostrofens historie. Medlemmene ga boka nærmest unison hyllest. Det eneste unntaket var Øyvind, som ga romanen tidenes slakt.

Øyvind påpekte at «Skuret» var et litterært lavmål. Språket er enkelt og platt, og klisjeene faller tett som hagl. Han irriterte seg også over enkelte selvmotsigelser, som ikke virket særlig gjennomtenkte av de tre forfatterne (To venner av Young har skrevet om det opprinnelige manuset, og resultatet har blitt Skuret).

De store litterære svakhetene gjorde at Øyvind ikke fikk noe utbytte av boka. Til tider var den bare irriterende å lese. Han påpekte likevel at romanen tok seg opp da hovedpersonen kom til skuret. Fra da av viser forfatteren (forfatterne?) at han har noe på hjertet. Men for Øyvinds del var for sent. Han ble heller ikke særlig engasjert av budskapet til Young.

Øyvind mente også at dette var en bok som bare kristne ville ha utbytte av. For mennesker uten tro, ville den være mer ellen mindre meningsløs. Det finnes mye god litteratur som får agnostikere og ateister til å tenke og filosofere over en høyere mening med livet. «Skuret «er ikke en slik bok, mente han.

Øyvind var imidlertid helt alene om å slakte boka. Man skulle tro han hadde lest en helt annen bok enn resten av Apostrofen.

Gustav sa at han ikke la merke til eventuelle litterære svakheter. Boka hadde en så god drive og var spennende hele veien, og han ble grepet av handlingen. Han hadde ingen problemer med å engasjere seg i og føle med hovedpersonen og hans sorg.

Jarle var den som hadde solgt inn «Skuret» for Apostrofen. Han lanserte den på forrige møte som «den nye Veien». For sin del skulle det bli en underdrivelse. Jarle slo til med en 10-er og mente at dette var en bok som kunne forandre livet hans. «Skuret» fikk han til å tenke på måter han ikke hadde tenkt før.

Han måtte til tider stoppe opp og tenke: Hva er det jeg har lest nå? Budskapet var så massivt, og det kom nye tanker hele tida. Han var klar på at han måtte lese boka en gang til for å kunne få meg seg og reflektere over alt.

Lovprisingen til tross; han så poenget til Øyvind. Jarle var enig i at språket er begrenset. «Middels krimsjargong», var ordene han brukte. Han så også at boka ikke tok av før hovedpersonen kom til skuret. Dette gjorde likevel ingenting. Når hovedpersonen først møter treenigheten, kommer boka opp til så store høyder at 10-eren er udiskutabel.

Rolf uttalte at han var i stor tvil om hvilken karakter han skulle gi «Skuret». Personlig hadde han stort utbytte av boka. Spørsmålet var om dette var rett forum for en slik roman. Dette var trolig en bok som ville passet perfekt som forberedelse til en bibelgruppe eller huskirke. Til en bokklubb var den derimot ikke ideell. Rolf var klar på at en leser som ikke har noe gudsbilde, sannsynligvis vil få svært lite igjen av å lese boka.

Øyvind støttet Rolf fullt ut i analysen. Jarle sa seg også enig i at boka nok ikke er så aktuell for lesere uten tro.

Rolf så også de litterære svakhetene, men ga boka 9-er på grunn av sin personlige leseopplevelse.

Bokas teologiske budskap ble også diskutert. Øyvind hadde med seg en analyse av en dansk professor i teologi. Denne var svært kritisk til «Skuret» og nektet å kalle den en kristen bok. Han mente det snarere var snakk om new age. Teologen mente at Young flere steder ikke har dekning i Bibelen, og han lanserte elleve problematiske punkter hvor han hevder «Skuret» sier det motsatte av Bibelen.

Punktene ble tatt opp av Apostrofen, og Jarle mente at mye av dette kunne diskuteres. Han var imidlertid klar på at det godt kan tenkes at «Skuret» har mange feil, som teologer vil kritisere. Dette rokker likvel ikke ved at det er en god bok. Poenget er at den skal kunne leses av folk flest. Young er heller ikke teolog, han ønsker bare å spre sitt syn på Gud, sa Jarle.

Den kritiske analysen kan du lese her.

PS! Apostrofen uttrykte skuffelse over at «Skuret» prøver å skape et inntrykk over at det er en sann historie. Det fikk likevel ikke betydning for karaktergivningen.

Advertisements

5 kommentar to “Skuret”

  1. bjørn ingvar 21.04.09 kl. 12:37 #

    Denne historien er så gripende, rørende og inspirerende at den får meg til å glemme alt som har med litterær kvalitet å gjøre. Jeg bet meg rett og slett ikke merke i det ved første gjennomlesning. Boken klarer på en fortreffelig måte å ta opp de store spørsmålene som vi alle en gang må ta stilling til. For de som tror på en Gud, en Jesus og den hellige ånd kan disse spørsmålene bli ekstra påtrengende. Handlingen ligger hele tiden i grenselandet mellom liv og død – jord og himmel. William Paul Young gir oss en del enkle svar på det ondes problem og hvordan vi bør forholde oss til omverden. Hvorvidt svarene forfatteren gir oss er «riktige» i henhold til en eller flere de mange trosretningene innenfor kristendommen er jeg ikke kar om å svare på, men så lenge det er innpakket i en roman er det egentlig av mindre betydning. Regner med dette ble et av temaene på Apostrofens bokmøte? Mange av svarene kan uansett være til trøst for dem som har opplevd kriser og sorg, eller mistet en av sine nærmeste. Er du overbevist ateist er det godt mulig du synes dette er tynn suppe både innholds- og språkmessig.

    I forbindelse med at jeg leste denne boka kom jeg til å tenke på debatten som en alvorlig kreftsyk Steinar Lem (Fremtiden i Våre Hender) startet i Aftenposten nylig, med «Opphev onskapen!». (http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3014756.ece)

    Et lite utdrag: Nær-døden-opplevelser har gått inn i språket som en klisjé. Men i intellektuelle kretser anses temaet som ufint og fortrengningsverdig, til tross for at det finnes et stort materiale fra anekdoter til veldokumenterte bøker og forskningsarbeider som sterkt tyder på at bevisstheten overlever døden. Ved hjertestans ser mennesker av og til seg selv og omgivelsene utenfra. Slike beretninger er tilgjengelige for kontroll. Oftest inneholder opplevelsen en følelse av å komme inn i et lys av kjærlighet og varme, her finnes innslag av humor, ofte ser mennesker nære avdøde, livet passerer gjerne revy og de får en innsikt i hensikten med hele sirkuset – som ikke passer med kulturelle og religiøse reflekser, men som sammenfaller med Kants etikk: Du skal gjøre noe for andre og du skal utvikle deg selv.

    Karakter: 9

  2. Sakkeus 30.04.09 kl. 10:55 #

    Øyvind etterlyser litterære kvaliteter. Då kan han lesa
    «The End of Faith» av Sam Harris
    eller
    «The God Delusion» av Richard Dawkins
    eller den mest velskrivne «God Is Not Great – How Religion Poisons Everything» av ein særs smug, men morosam, Christopher Hitchens.

  3. Sandsmark 30.04.09 kl. 11:05 #

    Finnes noen av disse i norsk oversettelse?

  4. Sakkeus 30.04.09 kl. 11:37 #

    Det er nok berre «The God Delusion» (Gud – en vrangforestilling) som fins på norsk (paperback til 119 kroner). Men, det er nok den mest kjende ateistboka worldwide, så eit mys er den vel verdt. Eg vil likevel tilråde originalspråket, då dei syrlege britiske vitsane truleg tapar seg ein smule i oversettinga.

  5. Sandsmark 30.04.09 kl. 11:48 #

    Tipset er herved notert på «bøker som skal leses når jeg får tid»-lista.

    Kanskje blir den også foreslått på et bokmøte en gang.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: