Arkiv | august, 2009

Antikrists mirakler

17 Aug
"Antikrists mirakler" av Selma Lagerlöf får ikke klassikerstatus av Apostrofen.

"Antikrists mirakler" av Selma Lagerlöf får ikke klassikerstatus av Apostrofen.

En av Sveriges største forfattere nådde ikke til topps i Apostrofen. Selma Lagerlöf fikk til og med totalslakt av lesekrinsens nye medlem.

Aktuell bok: «Antikrists mirakler» av Selma Lagerlöf.
Til stede: Øyvind Sandsmark, Jarle Mong, Gustav Kjølberg, Rolf Manuel Nese Skadsem og Asgeir Ueland.
Tid og sted: Torsdag 13. august 2009 i Morenefaret, Bryne.
Neste bok: «Vanære» av J.M Coetzee.
Neste møte: Hos Rolf torsdag 17. september klokka 19.00.

Karakterer på «Antikrists mirakler»:
Jarle – 7
Gustav – 7
Rolf – 6
Øyvind – 6
Asgeir – 2
Snitt: 5,6

«Antikrists Mirakler» av Selma Lagerlöf kunne vært en helt gjennomsnittlig Apostrofen-bok. Slik ble det imidlertid ikke. Lesekrinsens debutant, Asgeir, markerte seg fra første stund med uforbeholden slakt av romanen fra 1894. Han sjokkerte med å gi en av Sveriges største forfattere, nobelprisvinneren Selma Lagerlöf, en 2-er. En karakter som er svært sjelden i Apostrofen-sammenheng. Rolf og Gustav ga i sin tid samme karakter til kalkunboka «Drømmer ved havet». Øyvind ga også en 2-er til kristenromanen «Skuret».

Nå var det altså «Antikrists mirakler» som fikk gjennomgå. Hadde det ikke vært for Uelands krasse kritikk, ville romanen passert i Apostrofen-historien som en helt grei bok. Lesekrinsen øvrige medlemmer ga karkateren 6 eller sju.

Ueland brukte argumentene dårlig språk, overfladige karakterer og direkte klissete kjærlighetsbeskrivelser for å forsvare den lunkne karakteren. I tillegg mente han at selve historien ikke traff ham på noen måte. Ueland understreket at det ville vært spennende å få lese boka på originalspråket, da oversettelsen var direkte svak. Han mente også at lesekrinsen sannsynligvis hadde fått et større utbytte av å lese en annen Lagerlöf-roman, for eksempel Jerusalem. Som en digresjon kan det nevnes at Ueland har sett filmatiseringen av av sistnevnte roman på kino i Jerusalem. En svært skuffende opplevelse, da innspillingen var gjort i Marokko, noe som kan sammenlignes med at Garborgs Fred skulle bli spilt inn på Valdres.

Sandsmark var den som var mest uenig i Uelands slakt. Han sa seg enig i at han ikke ble helt revet med av handlingen, men at den fungerte som grei underholdning. Når det gjelder språket, hadde han et helt annet syn enn Ueland. Sandsmark hadde sans for Lagerlöfs infantile og muntlige fortellerstil. Han lurte på om dette språket var typisk for Lagerlöfs forfatterskap, eller om det var spesielt for denne boka. Dette var det imidlertid ingen som kunne svare på, da Lagerlöf var et nytt bekjentskap for samtlige.

Han så også at romanens karakterfigurer ble framstilt som svært overflatiske, til tider karikerte. I motsetning til Ueland mente han at dette måtte være et bevisst grep av forfatteren, og at det hadde en funksjon i fortellingen.

«Antikrists mirakler» skulle vise seg å bli en av de mest omdiskuterte bøkene på lang tid. Etter hvert som diskusjonen skred fram, dukket det stadig opp nye elementer. Det var flere ubesvarte spørsmål. Hva mente Lagerlöf egentlig om sosialismen? Igjennom hele boka tydet det meste på at budskapet var at sosialismen og kristendommen kan forenes. Slutten var derimot noe forvirrende. Var det en kritikk mot sosialismen, eller var det bare den katolske kirken som ble tildelt noen lyskespark? Det var iallefall hevet over all tvil at forfatteren hadde et og annet å utsette på katolisismen.

Det ble også stilt en del spørsmål ved hendelser i boka. Hvorfor ble Gaetamo sosialist i England? Var det helt naturlig på den tida? Hva er grunnen til at faren til den kvinnelige hovedpersonen holder skjult at han hjelper en landsby i nød? I stedet har han en dekkhistorie om at han og hans trofaste hest er på jakt etter fortidsminner. Dette spørsmålet forble ubesvart.

Ellers ble det påpekt fra Apostrofens medlemmer at det var flere gode historier i boka som de likte svært godt. Det beste av dem alle var nok preludiumet. Munkenes store – og kanskje irrasjonelle – frykt for antikrists kan man trekke flere relevante paralleller til i dag.

Det ble konkludert med at «Antikrists mirakler» uansett ikke er noen brannfakkel i dagens samfunn. Spørsmålet var om innholdet var mer kontroversielt da boka kom ut på slutten av 1800-tallet. Det var det all grunn til å tro, selv om Apostrofen ikke hadde noen forutsetninger for å si hvor stor slagkraft den hadde.

Jarle mente at boka «i aller høyeste grad» har relevans i dag. Han pekte på at folk ikke lenger bryr seg om Gud, og kun er opptatt av seg selv og sine behov. Et tema som også blir problematisert i romanen. Jarle var også klar på at dette var en bok som han måtte lese på ny.

The Road på kino

4 Aug

Merk av datoen. 16. oktober er det klart for kinopremiere på filmatiseringen av Apostrofen-suksessen «Veien». Det blir et ekstraordinært møte i forbindelse med premieren. Obligatorisk oppmøte for alle tilgjengelige medlemmer.

Forhåpentligvis skjer filmframføringen tidlig på kvelden, og det vil dermed være duket for debatt og analyse på en lokal restaurant umiddelbart etterpå.

Eventuelle frafall må meldes på diskusjonsforumet under. Det forventes for øvrig at nye medlemmer av Apostrofen har lest boka før filmpremieren.

Dette mente Apostrofen om Cormac McCarthys roman «Veien».