Antikrists mirakler

17 Aug
"Antikrists mirakler" av Selma Lagerlöf får ikke klassikerstatus av Apostrofen.

"Antikrists mirakler" av Selma Lagerlöf får ikke klassikerstatus av Apostrofen.

En av Sveriges største forfattere nådde ikke til topps i Apostrofen. Selma Lagerlöf fikk til og med totalslakt av lesekrinsens nye medlem.

Aktuell bok: «Antikrists mirakler» av Selma Lagerlöf.
Til stede: Øyvind Sandsmark, Jarle Mong, Gustav Kjølberg, Rolf Manuel Nese Skadsem og Asgeir Ueland.
Tid og sted: Torsdag 13. august 2009 i Morenefaret, Bryne.
Neste bok: «Vanære» av J.M Coetzee.
Neste møte: Hos Rolf torsdag 17. september klokka 19.00.

Karakterer på «Antikrists mirakler»:
Jarle – 7
Gustav – 7
Rolf – 6
Øyvind – 6
Asgeir – 2
Snitt: 5,6

«Antikrists Mirakler» av Selma Lagerlöf kunne vært en helt gjennomsnittlig Apostrofen-bok. Slik ble det imidlertid ikke. Lesekrinsens debutant, Asgeir, markerte seg fra første stund med uforbeholden slakt av romanen fra 1894. Han sjokkerte med å gi en av Sveriges største forfattere, nobelprisvinneren Selma Lagerlöf, en 2-er. En karakter som er svært sjelden i Apostrofen-sammenheng. Rolf og Gustav ga i sin tid samme karakter til kalkunboka «Drømmer ved havet». Øyvind ga også en 2-er til kristenromanen «Skuret».

Nå var det altså «Antikrists mirakler» som fikk gjennomgå. Hadde det ikke vært for Uelands krasse kritikk, ville romanen passert i Apostrofen-historien som en helt grei bok. Lesekrinsen øvrige medlemmer ga karkateren 6 eller sju.

Ueland brukte argumentene dårlig språk, overfladige karakterer og direkte klissete kjærlighetsbeskrivelser for å forsvare den lunkne karakteren. I tillegg mente han at selve historien ikke traff ham på noen måte. Ueland understreket at det ville vært spennende å få lese boka på originalspråket, da oversettelsen var direkte svak. Han mente også at lesekrinsen sannsynligvis hadde fått et større utbytte av å lese en annen Lagerlöf-roman, for eksempel Jerusalem. Som en digresjon kan det nevnes at Ueland har sett filmatiseringen av av sistnevnte roman på kino i Jerusalem. En svært skuffende opplevelse, da innspillingen var gjort i Marokko, noe som kan sammenlignes med at Garborgs Fred skulle bli spilt inn på Valdres.

Sandsmark var den som var mest uenig i Uelands slakt. Han sa seg enig i at han ikke ble helt revet med av handlingen, men at den fungerte som grei underholdning. Når det gjelder språket, hadde han et helt annet syn enn Ueland. Sandsmark hadde sans for Lagerlöfs infantile og muntlige fortellerstil. Han lurte på om dette språket var typisk for Lagerlöfs forfatterskap, eller om det var spesielt for denne boka. Dette var det imidlertid ingen som kunne svare på, da Lagerlöf var et nytt bekjentskap for samtlige.

Han så også at romanens karakterfigurer ble framstilt som svært overflatiske, til tider karikerte. I motsetning til Ueland mente han at dette måtte være et bevisst grep av forfatteren, og at det hadde en funksjon i fortellingen.

«Antikrists mirakler» skulle vise seg å bli en av de mest omdiskuterte bøkene på lang tid. Etter hvert som diskusjonen skred fram, dukket det stadig opp nye elementer. Det var flere ubesvarte spørsmål. Hva mente Lagerlöf egentlig om sosialismen? Igjennom hele boka tydet det meste på at budskapet var at sosialismen og kristendommen kan forenes. Slutten var derimot noe forvirrende. Var det en kritikk mot sosialismen, eller var det bare den katolske kirken som ble tildelt noen lyskespark? Det var iallefall hevet over all tvil at forfatteren hadde et og annet å utsette på katolisismen.

Det ble også stilt en del spørsmål ved hendelser i boka. Hvorfor ble Gaetamo sosialist i England? Var det helt naturlig på den tida? Hva er grunnen til at faren til den kvinnelige hovedpersonen holder skjult at han hjelper en landsby i nød? I stedet har han en dekkhistorie om at han og hans trofaste hest er på jakt etter fortidsminner. Dette spørsmålet forble ubesvart.

Ellers ble det påpekt fra Apostrofens medlemmer at det var flere gode historier i boka som de likte svært godt. Det beste av dem alle var nok preludiumet. Munkenes store – og kanskje irrasjonelle – frykt for antikrists kan man trekke flere relevante paralleller til i dag.

Det ble konkludert med at «Antikrists mirakler» uansett ikke er noen brannfakkel i dagens samfunn. Spørsmålet var om innholdet var mer kontroversielt da boka kom ut på slutten av 1800-tallet. Det var det all grunn til å tro, selv om Apostrofen ikke hadde noen forutsetninger for å si hvor stor slagkraft den hadde.

Jarle mente at boka «i aller høyeste grad» har relevans i dag. Han pekte på at folk ikke lenger bryr seg om Gud, og kun er opptatt av seg selv og sine behov. Et tema som også blir problematisert i romanen. Jarle var også klar på at dette var en bok som han måtte lese på ny.

Advertisements

Én kommentar to “Antikrists mirakler”

  1. Lasse Næss 06.04.12 kl. 08:07 #

    Selma Lagerløf «AntiKrists mirakler»
    Jeg har nylig lest boken. For meg er den fantastisk bra. Temaet som ligger til grunn for boken «Mitt rike er ikke av denne verden» eller «Mitt rike er bare av denne verden» er mesterlig behandlet, og har stor aktualitet for vår egen tid. Særlig i avslutningen hvor presten Gondo samtaler med paven, viser Lagerløf stor klokskap og vidsyn. Her er mye å lære! Sosialismen har sin berettigelse som verdensfornyer, men et dogme om at vi bare har denne fysiske verden og ingenting annet, legger grunnen åpen for ondskapen. Her har vi historiske lærdommer fra blant annet Sovjetsamveldet. I vårt eget samfunn kan vi se at «bare av denne verden»- tenkning har fått stort innpass.Fiendskapen overfor kirken er en virkning slik som det beskrives i Signoreliis maleri. Vi kan se dette i form av en kritikk og en avvisning av kirken i homofilispørsmålet som går langt ut over rimelighetens grenser.

    Derfor må vi våkne overfor ondskapen. 22.juli 2011 er et vendepunkt. Sangen «Kringsatt av fiender» til Nordahl Griegs dikt ble den som best kunne uttrykke tankene og følelsene som oppsto etterpå. Kommunisten Nordahl Grieg trodde på menneskeånden! en av strofene lyder: «Stilt går granatenes glidende flukt. Stans deres drift mot død, stans dem med ånd!»

    Uten å henfalle til forenklinger og svart hvitt skildringer, går Lagerløf inn i disse kompliserte sammenhengene. Likevel mister hun ikke grepet om leseren. Språket (Ja, det har noe barnlig over seg!) og handlingens appell er så sterk at det bærer igjennom selv for lesere som ikke er vant til denne typen refleksjoner.

    Tore Renberg sier i en kronikk om Selma Lagerløf i Aftenposten 10.mai 2009: » … Og Lagerløf skal ha maks beundring for det hun får til; å få skarpe lesere i kne. Det ser lett ut. Det er vanskelig
    Kloke tekster. Og tror du dette har noe med naivitet å gjøre? Selma Lagerløfs tekster er kloke. de er fulle av emosjoner, av poesi, av uforståelige menneskelige handlinger, av jubel. men det er en jubel basert på vissheten om hvor jubelen kommer fra. Sånn sier hun det i Gösta Berlings Saga: «Gleden er bare sorg som forstiller seg.»»
    Etter å ha beskrevet hvor lav status hun har i samtiden sier han:» På tide å lese Lagerløf. Kanskje appellerer ikke Selma Lagerløf til eliten. Kanskje er forfatterskapet for barokt, for melodramatisk og uregjerlig, for uplasserbart. Det må bli slutt på dette. Det er på tide å lese Värmlands datter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: