Archive | september, 2009

Sterk Sør-Afrika-roman

23 Sep

Nok en boksuksess, men det var delte meninger om hvor god «Vanære» egentlig var.

Aktuell bok: «Vanære» av J.M Coetzee.
Tid og sted: Kåsen 17. september 2009.
Til stede: Rolf Manuel Nese Skadsem, Torvald Ulland Reiestad, Jarle Mong, Gustav Kjølberg, Asgeir Ueland og Øyvind Sandsmark.
Neste møte: Hos Asgeir onsdag 14. oktober.
Neste bok: «Den store Gatsby» av F. Scott Fitzgerald.

Karakterer på Vanære:
Øyvind – 9
Asgeir – 8
Jarle – 7
Rolf – 7
Gustav – 6
Torvaldo – 6
Snitt: 7,17

Lesekrinsen Apostrofen fortsetter å pløye kvalitetlitteraturens mark. Denne gang var det nobelprisvinneren J.M Coetzee som ble vurdert og analysert. «Vanære» var god bok, ble den totale dommen til lesekrinsen. Men ikke alle mente at romanen var oppe blant de største Apostrofen klassikerne.

Den oppfatningen var imidlertid Øyvind av. Etter hans oppfatning var «Vanære» likestilt megasuksessen «Vredens druer». Han understreket at det var snakk om to vidt forskjellige bøker, som vanskelig kan bli satt opp mot hverandre, men selve leseopplevelsen var sammenlignbar. Forrykende godt språk, gripende fortelling, briljante samfunnsobservasjoner og en svært fascinerende hovedperson, brukte Øyvind som argument for 9-eren – samme karakter han i sin tid ga til John Steinbeck og «Vredens druer».

Apostrofens nykommer Asgeir delte Øyvinds oppfatning av boka. Han gjorde det klart at dette var en roman som han ble grepet av. Det ble «bare» en 8-er fra Asgeir, men dette må sees i lys av slakten han ga til «Antikrists mirakler» ved forrige møte. Den gang ble det en 2-er fra debutanten. En 8-er fra den svært kravstore Ueland tilsvarer trolig en 10-er fra den gjengse Apostrofen-leser.

Kydland var ikke til stede på møtet, men leverte en fyldig bokrapport fra sitt tilholdsted i hovedstaden. Ut i fra rapporten er det klart at han stort sett deler synspunktene til Asgeir og Øyvind.

Apostrofens fire øvrige medlemmer lot seg underholde, men ble ikke grepet av Coetzee. Lesekrinsens bortkomne son, Torvald – eller Torvaldo som han tidligere gikk under i fotballmiljøet på Varhaug –, hadde endelig vendt tilbake. Han ønsket detfor å gå litt rolig ut på karakterfronten, og nøyet seg derfor med en 6-er.

Ellers var den generelle oppfatningen at «Vanære» var en svært lettlest bok. Den gikk kjapt unna, og det var ingen som brukte mer enn en uke på den. Så får man heller diskutere om dette var et kvalitetsstempel eller ikke.

Et interessant detalj med «Vanære» er at forfatteren aldri nevner hvilken rase de ulike karakterene tilhører. Gjennom fortellingen blir det likevel fort klart. Et spørsmål som likevel ble grundig debattert på møte, var hvilken hudfarge Melanie Isaacs har – studenten som hovedpersonen innleder et forhold til. Øyvind var av den oppfatning at hun måtte være farget. I så fall ville alle de fire rasene i Sør-Afrika være representerte på sine særtrekk i romanen. De andre medlemmene mente imidlertid at hun måtte være hvit. Et av argumentene var at Isaacs er et typisk jødisk navn. Det ble også henvist til at hun ved ett tilfelle bled rød i ansiktet.

Hva som er fasiten vet bare Coetzee, men skaperne av filmatiseringen av romanen deler i hvert fall Øyvinds oppfatning. I filmen framstår Melanie Isaacs som farget.

Det ble for øvrig besluttet på møtet at filmen skal sees av lesekrinsen. Den viser seg imidlertid å være vanskelig tilgjengelig. Enn så lenge må vi nøye oss med traileren, som kan sees på denne siden.