Sterk Sør-Afrika-roman

23 Sep

Nok en boksuksess, men det var delte meninger om hvor god «Vanære» egentlig var.

Aktuell bok: «Vanære» av J.M Coetzee.
Tid og sted: Kåsen 17. september 2009.
Til stede: Rolf Manuel Nese Skadsem, Torvald Ulland Reiestad, Jarle Mong, Gustav Kjølberg, Asgeir Ueland og Øyvind Sandsmark.
Neste møte: Hos Asgeir onsdag 14. oktober.
Neste bok: «Den store Gatsby» av F. Scott Fitzgerald.

Karakterer på Vanære:
Øyvind – 9
Asgeir – 8
Jarle – 7
Rolf – 7
Gustav – 6
Torvaldo – 6
Snitt: 7,17

Lesekrinsen Apostrofen fortsetter å pløye kvalitetlitteraturens mark. Denne gang var det nobelprisvinneren J.M Coetzee som ble vurdert og analysert. «Vanære» var god bok, ble den totale dommen til lesekrinsen. Men ikke alle mente at romanen var oppe blant de største Apostrofen klassikerne.

Den oppfatningen var imidlertid Øyvind av. Etter hans oppfatning var «Vanære» likestilt megasuksessen «Vredens druer». Han understreket at det var snakk om to vidt forskjellige bøker, som vanskelig kan bli satt opp mot hverandre, men selve leseopplevelsen var sammenlignbar. Forrykende godt språk, gripende fortelling, briljante samfunnsobservasjoner og en svært fascinerende hovedperson, brukte Øyvind som argument for 9-eren – samme karakter han i sin tid ga til John Steinbeck og «Vredens druer».

Apostrofens nykommer Asgeir delte Øyvinds oppfatning av boka. Han gjorde det klart at dette var en roman som han ble grepet av. Det ble «bare» en 8-er fra Asgeir, men dette må sees i lys av slakten han ga til «Antikrists mirakler» ved forrige møte. Den gang ble det en 2-er fra debutanten. En 8-er fra den svært kravstore Ueland tilsvarer trolig en 10-er fra den gjengse Apostrofen-leser.

Kydland var ikke til stede på møtet, men leverte en fyldig bokrapport fra sitt tilholdsted i hovedstaden. Ut i fra rapporten er det klart at han stort sett deler synspunktene til Asgeir og Øyvind.

Apostrofens fire øvrige medlemmer lot seg underholde, men ble ikke grepet av Coetzee. Lesekrinsens bortkomne son, Torvald – eller Torvaldo som han tidligere gikk under i fotballmiljøet på Varhaug –, hadde endelig vendt tilbake. Han ønsket detfor å gå litt rolig ut på karakterfronten, og nøyet seg derfor med en 6-er.

Ellers var den generelle oppfatningen at «Vanære» var en svært lettlest bok. Den gikk kjapt unna, og det var ingen som brukte mer enn en uke på den. Så får man heller diskutere om dette var et kvalitetsstempel eller ikke.

Et interessant detalj med «Vanære» er at forfatteren aldri nevner hvilken rase de ulike karakterene tilhører. Gjennom fortellingen blir det likevel fort klart. Et spørsmål som likevel ble grundig debattert på møte, var hvilken hudfarge Melanie Isaacs har – studenten som hovedpersonen innleder et forhold til. Øyvind var av den oppfatning at hun måtte være farget. I så fall ville alle de fire rasene i Sør-Afrika være representerte på sine særtrekk i romanen. De andre medlemmene mente imidlertid at hun måtte være hvit. Et av argumentene var at Isaacs er et typisk jødisk navn. Det ble også henvist til at hun ved ett tilfelle bled rød i ansiktet.

Hva som er fasiten vet bare Coetzee, men skaperne av filmatiseringen av romanen deler i hvert fall Øyvinds oppfatning. I filmen framstår Melanie Isaacs som farget.

Det ble for øvrig besluttet på møtet at filmen skal sees av lesekrinsen. Den viser seg imidlertid å være vanskelig tilgjengelig. Enn så lenge må vi nøye oss med traileren, som kan sees på denne siden.

Advertisements

3 kommentar to “Sterk Sør-Afrika-roman”

  1. bjørn ingvar 30.09.09 kl. 08:08 #

    Hei. Her er hva jeg sitter igjen med etter å ha lest Vanære.

    Gjennom hovedpersonen David ser vi konsekvensene av en manns seksuelle misbruk og psykiske fall. Med dette oppretter Coetzee en historie som har både lokal og global betydning. På den ene siden er David typen som nedlatende bruker sin posisjon som foreleser på Universitet til å utnytte unge kvinner. Men historien om David handler også om en hvit sørafrikansk mann i en verden hvor de ikke lenger holder makten på samme måte som de en gang gjorde. Han er tvunget til å revurdere sitt syn på verden, og det i en alder da han mener han er for gammel til å endre seg, og faktisk bør ha rett til å slippe. «Hvordan er det mektige falt!» bemerker hans datter Melanie når hun møter David. David’s svar belyser håpet han fikk fra denne kampen: «Kanskje det gjør oss godt… Å ha et fall nå og da. Så lenge vi ikke bryter.»

    En trist historie – Coetzee gir ingen løsning på post-apartheid i Sør-Afrika. Et land der hvite menn ruster seg og bygger sikkerhetsgjerder, mens de risikerer å få en kule i ryggen, og ensomme hvite kvinner blir mishandlet. David har falt, falt så dypt at han ikke lenger kan føre et liv som han gjorde før. Men historien har et lite glimt av forløsning, en følelse av at David ikke er fullstendig brutt. Den bit av verdighet David beholder innebærer et vist håp om at hvis en som David, med hans rase og utdanning i det gamle Sør-Afrika kan finne mening i livet igjen, så kan kanskje skammen over apartheid utvikle seg til noe bedre.

    Disgrace er gjennomgående pessimistisk, spesielt den voldelige ignorering av individuelle liv er påtrengende. Sjelden har en bok gitt meg så mye ubehag.

    Karakter: 8

  2. Asgeir 02.10.09 kl. 17:33 #

    Gild melding frå Bjørn Ingvar, eg gler meg til me kan talast skikkeleg. Som det nyaste medlemmet av ‘ så er eg særs nøgd med debattane våre om bøker og anna, det er høgt under taket vil eg seie. Elles sidan eg har nokre sære best of vil eg gjerne lika nokre.

    Kaurismaki er ganske unik når det gjeld film, eg trur det er litt elsk hat, men her kan ein sjå eit døme: http://www.youtube.com/watch?v=Mn32hphTjng&feature=fvsr

    Teikneserien Billy The Fish er frå det engelske bladet Viz, det er mange fine der, men Billy er fantastisk for alle som hugsar Buster og Boing frå tidlegare, det er ein harselas med fotball teikneseriane: http://www.youtube.com/watch?v=AUP57p2Q_Uc&feature=related

    Elles så er J.M. Coetzee ute med ein ny roman… http://entertainment.timesonline.co.uk/tol/arts_and_entertainment/the_tls/article6827190.ece

    Favorittfilmen ligg òg her: Basert på Vaino Linnäs bok, som er ein klassikar. http://www.youtube.com/user/TheOldfilms#play/uploads/43/GafMXJ4r7nI

    Snart klar for å byrja Gatsby.

    A.

  3. bjørningvar 21.10.09 kl. 21:09 #

    Jo takk det samme. Snart hyttetur 😉

    Etter et 15-20 minutter Kaurismaki filmen på Youtube, ser jeg at dette er en typisk elsk hat regissør. Han minner meg litt om norske Bent Hamer. Sparsomt med dialoger, godt blikk for detaljer og realistiske fortellinger. Jeg har sansen for «O’horten» og ikke minst «Salmer fra kjøkkenet», så det er ikke umulig jeg setter meg ned med en Kaurismaki film. Men denne type filmer ser jeg helst på kino.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: