Arkiv | desember, 2009

Mesteren og Margarita

30 Dec


Dypdykket i litteraturens mesterverk fortsetter.

Aktuell bok: «Mesteren og Margarita» av Mikhail Bulgakov.
Tid og sted: Torvaldos residens, Stavanger, 28. desember 2009.
Til stede: Torvald Ulland Reiestad, B.I Kydland, Jarle Mong, Gustav Kjølberg, R.M.N Skadsem og Øyvind Sandsmark.
Neste møte: Vikeså, fredag 22. januar.
Neste bok: «Markens grøde» – Knut Hamsun.

Nedstemte bøker: «Åndenes hus» – Isabel Allende og «Ei tid for alt» – Karl Ove Knausgård.

Karakterer på «Mesteren og Margarita»:
Øyvind – 9
Asgeir (ikke til stede): – 9
Bjørn Ingvar – 8
Rolf – 8
Jarle – 7
Gustav – 7
Torvald – 7
Snitt: 7,86

Vurdering: Lesekrinsen Apostrofen har avholdt nok et møte. Denne gang var det mesterverket «Mesteren og Margarita» som sto for tur. Mottakelsen var noe delt, men vi kan likevel slutte at Apostrofen sitter igjen med et meget sterkt inntrykk av denne russiske romanen.

Jarle slet med at han måtte lese 200 sider det siste døgnet før møtet, noe som absolutt ikke er ideelt med tanke på romanens ambisjonsnivå. Han understreket at karakteren nok hadde blitt høyere dersom han hadde tatt seg bedre tid med lesingen.

Apostrofens medlemmer så at det var mye i denne boka som det var vanskelig å analysere, og tolkningsmulighetene er mange. Likevel gir bare en overfladisk lesing stor underholdningsverdi. Forfatteren har en formidabel fantasi og en stor fortellergave, og de morsomme scenene kommer som perler på en snor. Bulgakov går heller ikke av veien for å krydre med en absurd sort humor.

«Mesteren og Margarita» er et stort verk som absolutt hører hjemme i Apostrofens katalog.

Handling: «Mesteren og Margarita» er en todelt roman. I den ene historien møter man to menn på en benk i Moskva, en redaktør og en dikter, som diskuterer et bokprosjekt der dikteren skal bevise at Jesus ikke eksisterer. Plutselig dukker det opp en annen mann, som påstår at han er en utenlandsk professor, han går inn i diskusjon og prøver å motbevise redaktøren. I det redaktøren skal hente militsen for å arrestere den frekke utlendingen, får redaktøren en advarsel om han kommer til å bli drept av trikken.

Redaktøren tar dette ikke så alvorlig, men litt senere skjer nettopp det denne mannen hadde sagt. Senere viser dette seg at mannen som har kommet til byen er selve Satan som har kommet på besøk og sammen med sine medhjelpere skaper han usikre tilstander i den tiden de befinner seg i Moskva. Det får bl.a. dikteren, en annen dikter som blir kalt for Mesteren (som skrev en roman om Pontius Pilatus) og Margarita få merke.

Den andre delen handler om Mesterens roman om Pontius Pilatus. Her gir romanen et annet bilde av hvem denne mannen egentlig er og en annerledes «mulighendelse» om korsfestelsen enn det Bibelen gir.

Analyse: «Mesteren og Margarita» blir ofte tolket som en sammenligning av politiske forhold og samfunnsforhold mellom Jerusalem på 30-tallet e.Kr. og Moskva på 1930-tallet, der begge byene blir beskrevet som maktens, grusomhetens og politiske mords by.

Romanen regnes også som en satire over og en beskrivelse av den sovjetiske stat og samfunn etter 1917 og frem til ca. 1940. I tillegg blir romanen betegnet som en bibelkritikk av samtidens tolkning av bibelen etter bruddet med realismen rundt 1900.

Hovedpersonene Mesteren og Margarita blir ofte tolket allegorisk som Michail Bulgakov og hans tredje kone Jelena Sergejevna, mens delen av historien der Mesteren og Margarita er sentrale tolkes som deres vei til å offentliggjøre romanen til verden.

Advertisements

Kvalitetsstrid om kassasuksess

21 Dec

Er besteselgeren «Lørdag» av Ian McEwan en klassiker eller middelmådig? Lesekrinsen Apostrofen var delt i spørsmålet.

Aktuell bok: “Lørdag” av Ian McEwan
Tid og sted: Hyttetur til Lyngdal, 27-29 november 2009.
Til stede: Bjørn Ingvar Kydland, Øyvind Sandsmark, Gustav Kjølberg, Rolf Manuel Nese Skadsem og Jarle Mong.
Neste møte: Mandag 28. desember hos Torvald.
Neste bok: “Mesteren og Margarita av Bulgakov.

Karakterer på Lørdag:
Øyvind – 8
Jarle – 8
Gustav – 8
Rolf M. – 6
Bjørn Ingvar – 5
Snitt: 7

Bok nummer to på Apostrofens hyttetur var «Lørdag» av Ian McEwan. Lesekrinsen var denne gang sjelden delt i oppfatningen av romanen. Boka høstet unison hyllest fra trekløveret Gustav, Jarle og Øyvind. En særdeles god bok som berøerer en rekke interessante temaer – fra menneskets innerste tanker til storpolitikk, var konklusjonen fra beundrerne, som la til at forfatteren driver stor balansekunst mellom trivialitet og tragedie.

Bjørn Ingvar og Rolf mente på sin side at forfatteren var innom altfor mange temaer. Det ble for mye av det gode, han burde heller konsentrert seg om færre temaer og gått mer i dybden. Bjørn Ingvar var enig i at mye av det McEwan ramler innom i boka, er interessant. Men hva så? Det var ikke nok til å løfte romanen. Det var ingenting som berørte ham, og han mente at dette ikke er en bok han kommer til å huske.

Kritikerne ytret også skepsis til realismen i romanen. At hovedpersonen, Henry Perowne, tar hiven på jobb, etter at familien har opplevd et svært traumatisk overfall i eget hjem, virket svært, svært usannsynlig. Dette er det ingen som ville gjort, mente refserne.

Lovpriserne mente derimot at dette var et teknisk godt grep av forfatteren. Først er Henry Perowne hjelpesløs tilskuer til at en inntrenger styrer skjebnen til hans nærmeste familiemedlemmer – en situasjon hovedpersonen ikke har kontroll over, og som han ikke aner hvordan han skal angripe. Like etter er Henry Perowne på jobb i et av verdens vanskeligste yrker, som nevrokirurg. Her har han full kontroll, alt er rutine og han er i trygge omgivelser. Nå er det han som har skjebnen til den hardt skadde inntrengeren i sine hender. Én feil og inntrengeren vil være død, men Perowne gjør jobben helt rutinemessig og kontollert. I situasjonen før ville én feil ført til at kona ville blitt drept, og her ante ikke Perowne hva han skulle gjøre, men måtte la inntrengeren ha regien.

Realistisk eller ikke, flertallet mente i hvert fall at det var god litteratur.

Kritikeren Rolf pekte også på episoden hvor Perowne møter Baxter for første gang. Han så det som lite sannsynlig at hovedpersonen ville fått kvaler etter å ha reddet seg fra skambank med å utnytte Baxters sykdom.

I tillegg mente Rolf at denne Henry Perowne-karakteren var altfor glorifisert.

– Han blir framstilt som et perfekt menneske uten mangler. Slike personer finnes ikke, mente Rolf.

S. Mark

Cormac McCarthy vs. Oprah

11 Dec

Cormac McCarthy snakker om Apostrofen-suksessen «Veien» i samtale med en tv-vertinne.

– Livet er fantastisk selv om det av og til går dårlig. Folk forstår ikke hvor godt de har det, sier McCarthy om hvorfor han skrev boka.

S. Mark

Interessant, men lite lesbar Nærbø-kommunist

10 Dec

Tor Obrestads «Vi skal kle fjellet med menneske og våpen» ble hyllet for innholdet. Men litterært var det bare skuldertrekk å hente fra Apostrofen.

Aktuell bok: «Vi skal kle fjellet med menneske og våpen» av Tor Obrestad
Tid og sted: Hyttetur til Lyngdal, 27-29 november 2009.
Til stede: Bjørn Ingvar Kydland, Øyvind Sandsmark, Gustav Kjølberg, Rolf Manuel Nese Skadsem og Jarle Mong.
Neste møte: Mandag 28. desember hos Gustav (Torvald har tilbudt seg å holde møtet, men det er ennå ikke avklart).
Neste bok: «Mesteren og Margarita av Bulgakov.

Karkakterer på «Vi skal kle fjellet med menneske og våpen»:
Øyvind – 7
Jarle – 6
Bjørn Ingvar – 5
Gustav – 5
Rolf Manuel – 5
Snitt: 5,6

Apostrofen-historie ble skrevet helga 27.-29. november. For første gang skulle en hel helg nyttes til å diskutere og analysere littærære, politiske og samfunnsaktuelle spørsmål. To bøker var valgt til anledningen, og først ut var «Vi skal kle fjellet med menneske og våpen» av den emigrerte nærbøbuen Tor Obrestad.

Tidligere har Jærens store sønn, Arne Garborg, blitt hyllet av Apostrofen. Nå skulle nummer to i den litterære søskenflokken på Jæren under lupa, men Tor Obrestad leverte bare delvis.

I pedagogikkens ånd tar vi det positive først:

AKP (m-l)s vekst og fall sett fra en forfatter med fortid i bevegelsen viste seg tematisk å være skreddersydd for en lesekrins som Apostrofen, hvis tørst etter viten om norsk etterkrigshistorie og politisk idehistorie er ustoppelig. Romanen hadde svært mye interressant å by på, og ga et solid grunnlag for debatt.

Apostrofen hadde på forhånd begrenset kunnskap om AKP (m-l)-bevegelsen, men romanen ga medlemmene en grundig presentasjon av en fascinerende del av norsk etterkrigshistorie. Obrestads bruk av faktiske kjente personer er glitrende. Scenen med Egil Drillo Olsen som trikser med en ball på AKP-leir, er et godt krydder i lapskausen av fiksjon og fakta.

Alt vel med innholdet, samtlige i Apostrofen uttrykte begeistring for tematikken. Verre var det med presentasjon og form. Her var lesekrinsen riktignok noe delt, men alle var enig i at de litterære kvalitetene svekket helhetsinntrykket av romanen.

Språket er til tider unaturlig, og det ble rettet kritikk mot at romanen er for lang. Den kunne til tider bli kjedelig. Flertallet i Apostrofen savnet drive og spenningstopper, men dette uteble. Øyvind Var den som ga høyest score til boka med sin sjuer. Han så poenget til de mer kritiske røstene, men mente at innholdet var sjeldent interssant, og at dette veiet opp for enkelte litterære svakheter.

Bjørn Ingvar ga femmer, men angret bittert etterpå. I løpet av debaten så han at han burde gitt seks.

Følg med! Snart kommer referatet fra den andre «hytteturromanen.» Hva synes Apostrofen om «Lørdag» av Ian McEwan? Kom med dine forslag i kommentarfeltet!