Dritgørr tur på veien

29 Apr

Gjesp! Slik kan Apostrofen oppsummere den en gang kontroversielle beatklassikeren «On the Road».

Aktuell bok: «On the Road» – «På kjøret» av Jack Kerouac.
Når: Onsdag 28. april 2010
Sted: Kås1
Til stede: Apostrofens fire ryttere, S. Mark, R.M.N.S, Gus og Mong.
Neste møte: Lørdag 29. mai hos Gus i Bjerkreim.
Neste bok: «Skråninga» av Carl Frode Tiller.
Nedstemte bøker: «Garman & Worse av Alexander Kielland og «Fred» av Arne Garborg.

Karakterer på «On the Road»:
R.M.N.S: 6
Mong: 5
S. Mark: 4
Gus: 4
Snitt: 4,75

Det ble en flopp, boka som angivelig skulle være en moderne klassiker om beatgenerasjonen. «On the Road» gikk på tomgang i 316 sider. Skjønt Rolf understreket at han likte denne romanen bedre enn «Nedenom og hjem», Charles Bukowskis oppvekstklassiker som tidligere er blitt saumfart av Apostrofen, og som det ble naturlig å trekke en parallell til.

Rolf om det. De øvrige medlemmene av lesekrinsen var sikre i sin sak: Dette var ikke særlig spennende. Ikke noe plot, ingen konflikt, ingen bad guy, ingen good guy, ingen lykkelig kjærlighet, ikke et snev av mysterium, no nothing. Bare en bil, en endeløs landevei, en rekke skitne byer, en enorm amerikansk himmel, en spinnhakkande galning og en gjeng fyllefanter. De har ingen ambisjoner. De har ingen interesser. Men de liker godt whisky.

Litt av veien til Sal og Dean

Dette var kanskje et sjokk for den amerikanske forstedsleseren på midten av 50-tallet. Dette var kanskje den første romanen i sitt slag. Kerouac var kanskje ekstraordinært genial da han skrev dette på en telegrafrull i løpet av tre uker. Det var kanskje en kassasuksess. Den har kanskje inspirert mange senere forfattere. Men ingenting av dette hjelper oss. Det var kanskje tøft og sjokkerende med Bill Haley i 1955, men i dag er det fullstendig meningsløst å lytte på Rock around the clock. Det blir på samme måte med «On the Road». Det blir kjedelig, og det svinger ikke. Boka hadde utvilsomt sin misjon i sin samtid. Nå kan den kanskje bli likt av uerfarne kids. For de hardbarka litterære kjennerne i Apostrofen blir det drimot en annen skål.

Vi må ha noe mer. Gi oss heller The Road enn On the Road.

Så, kjære leser, her er litt harde fakta om Apostrofens siste leseprosjekt:

«On the Road» er en roman av Jack Kerouac, utgitt i 1957. Romanen er en av de aller fremste beatromanene. Persongalleriet baserer seg angivelig på virkelige personer som Allen Ginsberg, Neal Cassady, Gary Snyder og Kerouac selv.

Boken er sterkt preget av av den litterære teknikken «bevissthetsstrøm» og ble i følge Kerouac skrevet i løpet av tre ukers intenst arbeid på én eneste, lang rull telegrafpapir – så han ikke skulle måtte bryte tankerekken ved slutten av hvert ark – samtidig hadde han faktisk arbeidet med boken i flere år før han skrev den ut.

Basert på Jack Kerouacs egne reiser med Neal Cassady forteller «På kjøret» historien om et vennskap mellom Sal og Dean. De er på tur gjennom USA på jakt etter erfaring og mening; slike som går på tvers av det offisielle Amerikas verdier. Her finnes det ingen hyllest av kjernefamilen, høy moral eller flittig arbeidsinnsats. Istedet fortelles det om virkelighetens USA og drømmenes Amerika.

Etter mange forsøk kom boken ut i USA i 1957. Romanen ble starten på en sjelden litterær rystelse, med store konsekvenser for både synet på litteratur og på samfunnet for øvrig. I dag står den tilbake som den sentrale romanen om amerikansk frihet og håp.

Dog ikke særlig interesant.

Lurer du på hvor kjedelig «On the Road» var? Sjekk ut denne filmatiseringen. Så treffende, så treffende!



Har du meninger om Jack Kerouac, På kjøret eller Apostrofen? Blås ut på debattforumet!

Advertisements

8 kommentar to “Dritgørr tur på veien”

  1. lookoutmama 30.04.10 kl. 08:35 #

    I alle dager! Hva skjer her? Apostrofen har tydeligvis fått en konkurrent. Sjekk ut «Bokring Nord». Jammen har ikke de også lest «På kjøret».

    http://thearcticbookcircle.blogspot.com/

  2. Knausgård 01.05.10 kl. 11:00 #

    Neste ut for apostrofen bør være Lolita av Nabokov

  3. Titta 01.05.10 kl. 11:40 #

    Eller «Catcher in the rye» :

    Romanen ble kåret av Time Magazine som en av de 100 beste engelskspråklige romanene mellom 1923 og 2005.

    Romanens hovedperson, Holden Caulfield, har blitt et ikon for ungdomsopprør. Romanen er skrevet i førsteperson og følger Holdens opplevelser i New York etter at han blir utvist fra skolen Pencey Prep. (Wikipedia)

    Kan bli forfriskende, siden dere ikke er redde for å hånflire av ikonisk litteratur 🙂

  4. Cheezes 03.05.10 kl. 13:01 #

    Hear me, Apostrofen my friends:

    The only people for me are the mad ones, the ones who are mad to live, mad to talk, mad to be saved, desirous of everything at the same time, the ones who never yawn or say a commonplace thing, but burn, burn, burn, like fabulous yellow roman candles exploding like spiders across the stars and in the middle you see the blue centerlight pop and everybody goes «Awww!”

  5. bjorningvar 03.05.10 kl. 13:33 #

    Det tok lang tid og mange pauser å komme seg gjennom ”På kjøret” – aldri et godt tegn. Jeg hadde, som resten av Apostrofen, problemer med å bli engasjert av Dean og Sal på sin ville og planløse biltur. De mange spontane og uberegnelige kjøreturene førte dem til et dusinvis antall mer eller mindre kjente steder. Det var til en viss grad interessant å følge med på hvor i USA de befant seg til enhver tid, og jeg mener bestemt å ha lært meg litt amerikansk geografi, det er da noe å ta med seg.

    Men det blir neppe mer Jack Keraouc på meg, med mindre Apostrofen finner det nødvendig.

    Karakter: 4

    bjorningvar

  6. Trond Atle 04.05.10 kl. 17:17 #

    Dette hørtes ut til å være en bok for meg! Amerikansk geografi er alltid interessant! 🙂

  7. bjorningvar 04.05.10 kl. 18:41 #

    hehe.. jeg hadde deg i tankene da jeg leste boken, men jeg er rimelig sikker på at det også for deg ville blitt en i overkant lang reise. Det finnes nok bedre romaner som tar deg gjennom USA, for eksempel «Vredens Druer», tidenes beste roman i Apostrofen. Mener å huske at en av dine anbefalinger er Stephen Fry ?

  8. torvald 18.05.10 kl. 19:49 #

    I likhet som for Bjørn Ingvar ble det et møysommelig prosjekt å ferdigstille «På kjøret». Jeg ser at det kan ha vært gåy å være i Deans selskap, men da i begrensede porsjoner og i liveversjon istedenfor mellom permer.

    I mangel av et plott og dårlig kjemi med personlighetene i boka ble ikke dette noen stor leseropplevelse for meg.

    Karakter: 4

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: