Arkiv | Møtereferater RSS feed for this section

Mesteren og amatøren

25 Aug

To forfattere. To bøker. To ulike divisjoner. To vidt forskjellige leseopplevelser. Ett unikt skrivetalent. Én rienspikka amatør.

En genial bok, "Innsirkling" av Carl Frode Tiller.

En genial bok, "Innsirkling" av Carl Frode Tiller.

Huff, dette var dårlige greier. "Den amerikanske terrorist" av David Goodwillie.

Huff, dette var dårlige greier. "Den amerikanske terrorist" av David Goodwillie.

Aktuelle bøker: «Den amerikanske terrorist» av David Goodwillie og «Innsirkling» av Carl Frode Tiller.
Tid og sted: Lørdag 29. juli 2011 hos Gustav.
Til stede: Gustav Kjølberg, Øyvind Sandsmark, Jarle Mong og Rolf Manuel Nese Skadsem.
Neste møte: Onsdag 31. ausust hos Jarle.
Neste bok: «Prosessen» av Franz Kafka.

Karakterer til «Den amerikanske terrorist»:
Øyvind – 5
Gustav – 5
Jarle – 4
Rolf – 4
Bjørn Ingvar (ikke til stede) – 3
Snitt: 4,2

Karakterer til «Innsirkling»:
Øyvind – 9
Jarle – 8
Gustav – 8
Rolf – 8
Bjørn Ingvar (ikke til stede) – 8
Snitt: 8,2

Apostrofen hadde to bøker til vurdering ved forrige møte. «Innsirkling» og «Den amerikanske terrorist» befant seg i hver sin ende av lesekrinsens karakterskala.

For å ta den verste først: «Den amerikanske terrorist» av den ukjente forfatteren David Goodwillie holdt absolutt ikke Apostrofen-standard. Det var samtlige enige i. Boka er en av de desidert verste som noen sinne har vært oppe i lesekrinsen. Helt ufortjent fikk boka hele 4,2 i snitt, noe den absolutt ikke fortjente. Både Øyvind og Gustav tok selvkritikk på femmeren, de forsto ikke helt hva de hadde tenkt på. Muligens ble de litt lurt av at romanen var lettlest. Sidene fløy avgårde, og det gikk ikke lang tid før boka var ferdiglest. Men er egentlig dette et kvalitetstegn? Nei, absolutt ikke.

Det «Den amerikanske terrorist» skal ha, er at den makabert nok var tidsaktuell. Med 22. juli friskt i minne fikk denne boka en ny dimmensjon. Det hjalp imidlertid lite. Når en forfatter er fullstendig blottet for skrive- og fortellingstalent, er det egentlig ikke mye som hjelper. Goodwillie mener åpenbart mye, og han har masse på hjertet. Ingen tvil om det. Men han evner ikke å formidle budskapet. Det er som å lese en skolestil. Handlingen er enkel, overflatisk og usannsynlig. Karakterene mangler troverdighet. Dialogene er pinlige. Ingenting show, her er det bare tell.

Som om ikke dette skulle være nok, så er oversettelsen svak. For eksempel greier oversetteren å blande milliarder og billioner. Dette er riktignok ikke Goodwillie sin feil, men det hjeler leseren lite.

Boka ble av Bjørn Ingvar som en ungdomsroman. Det var nok helt korrekt. «Den amerikanske terrorist» hadde ingenting i Apostrofen å gjøre, og medlemmene bør i framtida skjerpe seg karaktergivningen. Dette skulle vært totalslakt, ikke 4,2.

Når det gjelder Goodwillie bør han straks finne seg noe annet å gjøre enn å skrive bøker.

Men så, da slakten av «Den amreikanske terrorist» endelig var over, skiftet møtestemningen radikalt.

Carl Frode Tiller. For en mann. Tidligere var «Skråninga» blitt hyllet i lesekrinsen. Nå sto «Innsirkling» for tur. For å si det enkelt: Alt som var dårlig med «Den amerikanske terrorist» var veldig bra her. Faktisk grenser mye av Tillers prosa til det geniale. Måten han skildrer mellommenneskelige relasjoner og kommunikasjon er mesterlig. Intet mindre. Her er han i en klasse for seg selv.

Det var også særdeles givende å se hvordan Tiller klarer å sirkle inne historien til David gjennom ståstedet til tre ulike personer. Alle i lesekrinsen var tydelig på at «Innsirkling 2» skal leses. Dette ga absolutt mersmak.

Det eneste negative med «Innsirkling» var at den ikke fikk høyere snittkarakter. Øyvind ga en velfortjent nier, men ellers var det åttere over hele fjøla. Litt av argumentasjonen for det, var at «Skråninga» angivelig skal ha vært bedre. I løpet av diskusjonen innså de fleste at en nier likevel hadde vært på sin plass.

Advertisements

Oldingprosa begeistret ikke

14 Jul

98 år er ingen alder for en forfatter. Kvaliteten på produktet er derimot en annen skål.

Aktuell bok: «Drømmen» (2008) av Harry Bernstein (f. 1910)
Tid og sted: Onsdag 30. juni hos Torvald.
Til stede: Bjørn Ingvar Kydland, Torvald Ulland Reiestad, Jarle Mong, Gustav Kjølberg og Rolfie Skadsem.
Neste møte: Fredag 13. august hos Jarle.
Neste bok: «Jesusevangeliet» av José Saramago.

Karakterer på Drømmen:
Gustav – 7
Øyvind (ikke til stede, men ga fyldig rapport via sms) – 7
Jarle – 5
Rolf – 5
Torvald – 5
Kydland – 4
Snitt: 5,5

Harry Bernstein skrev den Apostrofen-aktuelle boka Drømmen da han var 98 år. En imponerende høy alder for en forfatter. Spørsmålet var om innholdet er like imponerende. Apostrofens lupegjennomgang kunne ikke komme fram til en unison konklusjon.

Dårlig språk og avstand til karakterene trekker ned, mente noen. Gode personskildringer av faren, mora og et rørende portrett av kona, mente andre. Debatten ble uansett svært kort – trolig den korteste i lesekrinsens historie. Et tegn på at romanen ikke har den slagkraften som forventes på Apostrofen-nivå.

Drømmen er en biografisk beretning om forfatterens oppvekst i England og immigrasjon til USA tidlig på 1920-tallet. Den tøffe hverdagen i depresjonens Amerika står sentralt i romanen. Bernsteins forhold til sin psykopatiske far går også som en rød tråd gjennom boka.

Drømmen kan på mange måter sammenlignes med Charles Bukowskis «Nedenom og hjem» som tidligere har vært oppe i Apostrofen. Bernstein er imidlertid langt mykere i kantene enn sin avdøde kollega, og mangler også Bukowskis litterære ferdigheter.

Simon og eiketrærne

3 Dec

simonMarianne Fredrikssons roman mottok både hyllest og skepsis.

Sted: Jarle

Til stede: Jarle Mong, Øyvind Sandsmark, Bjørn Ingvar Kydland (comeback), Gustav Kjølberg og Rolf Manuel Nese Skadsem.

Aktuell bok: Simon og eiketrærne av Marianne Fredriksson.

To mann var i ekstase etter at Simon og eiketrærne hadde gått under lupen til Apostrofen. Både Jarle og Gustav hyllet boka som enestående og fantastisk. Gustav bedyret at han ble revet med i fortellingen fra første stund, og at han ble grepet av personene og handlingen.

Jarle var av samme oppfatning. Han poengterte at det var en flott psykologisk roman, og at han kjente igjen flere av karakterene i boka fra sitt daglige liv.

Gustav nølte ikke med å slå til med en 9-er. For øvrig samme karakter som han ga rekordromanen Vredens druer. Han tok imidlertid selvkritikk på at han ikke hadde strukket seg til 10-eren for John Steinbeck ved forrige møte.

Jarle var lenge i en tvist mellom sterk 8-er og svak 9-er. Det endte med sterk 8-er.

Både Bjørn Ingvar og Rolf Manuel hadde også sans for Simon og eiketrærne, men delte ikke den samme begeistringen som de to andre. Bjørn Ingvar så poengene som Gustav og Jarle kom med, men innrømmet at han ikke hadde blitt grepet på samme måten. Han hadde stor sans for scenene med Simon og Karin som søker trøst hos eiketrærne i vanskelige tider. Et bilde på at alle mennesker har behov for noe guddommelig utenfor seg selv.

Rolf Manuel mente at forfatteren kanskje var for ambisiøs og gikk inn i personligheten til for mange karakterer. Det ble for mye. Han ville fått større utbytte dersom det var færre personer som ble psykoanalysert, for eksempel bare én eller to. Nå ble det i stedet et helt persongalleri som alle skulle igjennom en utvikling fordelt på 347 sider. Resultatet ble noe overflatisk, konkluderte den beleste Rolf Manuel.

Han fikk støtte av Øyvind, som var den største kritikeren til boka. Det ble for mye skumming av fløten, var hans oppfatning. Han oppsummerte med å si at romanen var helt ok. Litt treig i starten, men at det gikk bedre etter hvert. Ikke et høydepunkt i Apostrofen, ei eller en nedtur.

Gustav uttrykte stor overraskelse over at Øyvind ikke ble grepet av handlingen.

Øyvind mente at det mest minneverdige øyeblikket skjedde på de aller siste sidene: Når malariasyke Simon treffer igjen mannen som han var på tur til Omberg sammen med. Bare at det ikke lenger er lastebilsjåfør Andersson, men en engelsk lord. Et mysterium som fikk Øyvind til å tenke. Hva gikk egentlig dette i? Slike ting burde det vært mer av i en ellers overtydelig roman.

Jarle mente at den enegelske lorden/Andersson begge var et symbol på Simons far. Han følger ham gjennom hele livet, bare i forskjellige skikkelser. Han påpekte at det var et poeng at mye av tankene til karakterene og handlingene ble grundig forklart av forfatteren. Det er tross alt en psykologisk roman, hvor tankene til karakterene spiller en stor rolle. Simon og eiketrærne kan derfor ikke sammenlignes med Vredens druer, som skildrer karakterene gjennom sine ord og handlinger, mente Jarle.

Rolf Manuel og Bjørn Ingvar ga hver sin 7-er til Simon og eiketrærne. Sistnevnte hadde i utgangspunktet tenkt å gi en karakter lavere, men lot seg påvirke av all hyllesten boka fikk, og justerte derfor karakteren. Et klassisk eksempel på at bøker bli snakket opp i Apostrofen-sammenheng. Den romanen som er blitt mest snakket opp, er uten tvil Det gylne evangelium av Gabriel Scott.

Øyvind var mer nøktern og ga en grei 5-er. Det skapte enkelte reaksjoner da det kom fram at dette bare var én karakter høyere enn han hadde gitt Drømmer ved havet, den store Apostrofen-kalkunen.

Dette gir følgende karakterfordeling:

Jarle – 8

Gustav – 9

BJørn Ingvar – 7

Rolf Manuel – 7

Øyvind – 5

Snitt: 7,2

Knut Hamsun – Sult

20 Jun

Sted: Morenefaret 16A
Til stede: Øyvind, Jarle, Gustav og Rolf
Aktuell bok: Sult av Knut Hamsun
Neste møte: Fredag 25. juli
Neste bok: Det gyldne evangelium av Gabriel Scott

En av norgeshistoriens fremste forfattere skulle under lupen i Apostrofens siste møte før sommerferien. Knut Hamsuns debutroman Sult fra 1890 falt godt i smak blant lesekrinsens medlemmer. Med et snitt på 7,5 poeng er det faktisk den boka som har fått høyest score etter Apostrofen innførte karakterskalaen.

Før debatten om romanen startet, var det duket for en liten visning av filmatiseringen av Sult fra 1966. Møtedeltakerne fikk se en nøkkelscene fra filmen som Øyvind på forhånd hadde plukket ut. Av de minuttene som ble vist på Øyvinds bærbare Mac, var konklusjonen fra de fleste at boka var bedre enn filmen. Jarle påpekte at boka for det meste handler om tanker, og det er det vanskelig å få fram på film.

Den eneste som ikke hyllet boka på møtet, var Gustav. Han så kvaliteter med romanen, men følte likevel det var vanskelig å komme igjennom den. Tungt språk og kjedelig handling. Ingen framdrift. Det skjedde det samme omigjen og omigjen. En bok man gleder segt til man har lest ferdig. Slik summerte Gustav opp boka. Han ga den likevel en sekser på børsen. Hovedgrunnen var temaet som ble tatt opp.

I motsetning til Gustav var både Øyvind, Jarle og Rolf svært begeistret for Sult. Jarle var riktig nok skeptisk de første 90 sidene, men etter det forsto han hva det gikk i, og han fikk et helt annet syn. Han pekte på at boka tar opp mange interessante temaer. Blant annet står det ubevisste sjelseliv sentralt. Det samme gjør menneskets ensomhet og isolering som følge av industrialiseringen, mente Jarle. Han mente også at Sult kan sees i en religiøs sammenheng. I hovedpersonens desperasjon etter mat, kan man trekke parallellen til menneskets sult etter mening med livet eller å finne Gud.

Jarle hadde også nylig lest en biografi om Hamsun, og han så klare selvbiografiske trekk med Sult. Han kunne fortelle gruppen at det var en rekke detaljer som ga mening i romanen på grunn av at han hadde lest en del om Hamsuns faktiske liv. Dersom han ikke hadde lest biografien først, ville han neppe fått like stort utbytte av Sult, mente Jarle.

Han benyttet anledningen til å komme med et svært informativt og spennende foredrag Knut Hamsuns liv og virke, noe de øvrige møtedeltakerne satte stor pris på. Det viste seg at Hamsun i sin glanstid var en damemagnet av rang og levde et liv i sus og dus i Kristiania. Han hadde innpass blant kultureliten og ble sponset av en bekjent av Bjørnstjerne Bjørnson. 

Øyvind og Rolf hadde ikke den samme biografiske bakgrunnen som Jarle, men det hindret dem ikke i å omtale boka i i svært rosende ordelag.

Øyvind mente Sult var så god at han bevisst måtte lese langsommere for at den ikke skulle ta slutt så fort. Han framhevet de språklige kvalitetene som noe av det beste han hadde vært borti. Språket og humoren var det drev boka framover for Øyvinds del. Tematikk og symbolikk var ikke like viktig.

Diskusjonen rundt Sult endte opp i en reprise av debatten som hadde regjert på Apostrofens nettsider den siste tiden – nemlig språk vs. tema, og hvordan vi skal bedømme i forhold til dette.  Her ble selvsagt Sult og Apostrofens forrige bok satt opp mot hverandre. Ikke uventet førte ikke debatten fram til felles enighet.

Alle var imidlertid enig i at den såkalte «Kydland-modellen» ikke er veien å gå. Denne modellen går ut på at leseren vurderer språk og innhold hver for seg på en skala fra 1 til 5. De to poengene blir så lagt sammen til en endelig karakter mellom 1 og 10. Jarle var den sterkeste motstanderen av «Kydland-modellen». Dessverre var ikke Kydland selv til stede på møtet, og dermed fikk han ikke utdypet fordelene og ulempene av sin egen poenggivingsmetode.

Både Jarle, Rolf og Øyvind endte opp med å gi Sult karakteren åtte. Øyvind var veldig i tvil om han skulle gå opp til ni, men etter en lengre evalueringsprosess kom han fram til at åtte var det mest korrekte.

Det gir dette resultatet:
Gustav – 6
Øyvind – 8
Jarle – 8
Rolf – 8

Referent: Øyvind 

Apostrofen deler ut hederspris

27 May

Lesekrinsen Apostrofen går nye veier. Ved forrige møte (08.05.2008, nr.13 i rekken) ble det vedtatt å opprette «Apostrofens hederspris».

Prisen skal gå til en person eller forening i lokalmiljøet som har markert seg på en svært positiv måte. Utmerkelsen er på 10.000 kroner, og pengene skal samles inn på lesekrinsens møter i løpet av året.

Utdelingen vil skje en gang i året, og det er bare Apostrofens medlemmer som har anledning til å nominere kandidater. Hvem som får prisen skal vedtas i plenum under et av lesekrinsens møter. Drøfting av kandidater vil imidlertid skje kontinuerlig på Apostrofens nettsider. En egen link skal opprettes til dette formålet.

Håpet er at «Apostrofens hederspris» på sikt skal bli en betydelig og prestisjetung utmerkelse.

Ved forrige møte ble det også vedtatt et nytt rituale, som skal inn i vedtektene. Medlemene i Apostrofen forplikter seg til å gjøre noe godt for samfunnet eller medmennesker mellom hvert møte. Det står hvert enkelt medlem fritt til å bestemme hva han skal gjøre. På neste samling må han imidlertid redegjøre hvor hva han har gjort og hvorfor han gjorde akkurat dette.

Ellers var det de store temaene som ble debattert ved forrige Apostrofen-samling. Det startet med en lang utredning om djevelutdrivelse. Fortsatte med et innlegg om krigen og 17. mai-feiringen i 1940, og endte opp i diskusjoner om abort, alkohol og media.

Til stede på møte var: Jarle Mong, Øyvind Sandmark, Gustav Kjølberg og Rolf Skadsem.
Sted: Rolfs barndomshjem på Kåsen.

Referent: Øyvind

Møtereferat 12

30 Apr

Sted: Hjemme hos Jarle
Tid: Torsdag 10. april.
Til stede: Jarle, Gustav, Rolf og Øyvind.
Aktuell bok: Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede av Jan Wiese.
Neste bok: Utdrivelse av Thomas Teglgaard.

Nye vedtekter i Apostrofen.
Jarle stilte spørsmål om det skulle åpnes for kvinnelige medlemmer i lesekrinsen. Dette ble blankt avvist av gruppens medlemmer, og en ny vedtekt ble straks formulert. Den lyder som følger: «Apostrofen er STENGT for kvinnelige medlemmer». Like etter fremmet Jarle et forslag som ble langt bedre mottatt av gruppen. Han foreslo at det åpnes opp for gjestedeltakere. Det syntes gruppen var en strålende idé. De fire medlemmene kom fram til at utenforstående personer som har en viss fagkompetanse innen et egnet felt, kan bli invitert med på et møte for å holde foredrag. Gruppen var imidlertid klar på at gjesten ikke har anledning til å delta ved middagen i forkant av møtet. Han er også nødt til å gå så snart foredraget og påfølgende spørsmålsrunde er unnagjort. En rekke navn ble foreslått som aktuelle kandidater. Jonas Edland, Tore Renberg, Bryne-forfatter Nils Henrik Smith og ulike krigsveteraner ble nevnt.

Dette til tross; ingen gjester er blitt invitert til neste møte, som blir hos Rolf på selveste frigjøringsdagen. Gruppen kom fram til at det ved denne  anledningen hadde passet perfekt å ha en krigsveteran som gjest. Det ser imidlertid ut til at det drøyer litt før den første gjesten kommer.

Øyvind

Møtereferat 11

1 Apr

Sted: Gustavs kåk bak Maxi
Tidspunkt: Torsdag 13. Mars 2008 kl. 19.00
Til stede: Jarle, Gustav, Rolf og Øyvind.
Aktuell bok: Bjørn Larsson – Drømmer ved havet
Neste bok: Jan Wiese – Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede
Neste møte: Fredag 11. April hos Jarle.

Et nytt møte i Apostrofen er avholdt, og nok en gang var det en suksess.

Gustav startet ballet. Hans bidrag var følgende sitat fra et amerikansk tidsskrift:»We have created a culture that has told us the only thing right is to get by and the only thing wrong is to get caught. A culture that says, If it feels good, do it. If you don´t want to do it, don´t. If you can´t handle it, drink it or drug it.» Sitatet trenger neppe videre utdyping.

Øyvinds bidrag var denne gangen musikk. Platen «My Tennessee Moutain Home» var en ny og interessant innfallsvinkel for debatt. Kort fortalt handler alle sangene på platen om Partons oppvekst under fattige kår i fjellandsbygda i Tennessee. Hun forteller åpnet og ærlig om oppveksten og opplevelsene, og konklusjonen er klar: Selv om hun nå er søkkrik og verdensberømt, var alt mye bedre før. Da hun var sammen med sine 11 brødre og søstre, hadde det hun trengte og gikk plystrende hjem fra kirken hver søndag. «The good old days when times were bad,» er budskapet.

Rolf hadde med et utklipp fra Klassekampen. Den omhandlet USAs motarbeidelse av sosialistiske stater i Sør-Amerika, og deres støtte til Colombia i dagens konflikt. Rolf som har bodd i Bolivia, så med stor bekymring på dette, og det førte til en lang om fruktbar debatt om USAs utenrikspolitikk. Selvsagt kom temaet raskt innom Irak og George Bush.

Fra den ene ytterkanten i norsk avisflora til den andre: Jarle sitt bidrag for dagen var en artikkel fra den kristne dagsavisen Vårt Land. Saken omhandlet dagens situasjon for misjonsselskapene. De er avhengige av statsstøtte for å klare seg. Derfor er de nødt til å samarbeide med Norad og andre organisasjoner. Dette betyr mer arbeid for kvinnekamp og demokrati, og mindre arbeid med å frelse sjeler. Jarle savnet tiden da misjonsselskapene kun ble drevet av inntektene fra egne medlemmer. Da sto også misjonsselskapene friere til å prioritere arbeidsoppgaver, og sjelefrelsing hadde et mye klarere fokus.

Av en eller annen grunn førte dette innlegget umiddelbart til en diskusjon om kjønnsnøytrale ekteskap. Rett eller galt? Jarle, Rolf og Gustav så med stor bekymring på dette og advarte på det sterkeste mot at homofile kan få gifte seg. Ekteskapet er en hellig pakt mellom mennesket og Gud, var deres konklusjon. Øyvind var den eneste på møtet som støttet de homofile. Han var av stikk motsatt oppfatning enn de tre andre og mente at kjønnsnøytrale ekteskap snarere var et framskritt enn noe å uroe seg for. Han mente at ekteskapet er en kjærlighetskontrakt mellom to personer, uavhengig av kjønn, rase og religion.

Etter flere timer med debatt, var det endelig tid for å velge bok til neste møte. Etter et meget jevn avstemmig mellom «Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede» og en et romantisk TV Norge-drama, måtte Bjørn Ingvar konfereres via telefon for å få en avgjørelse. Dette var et historisk øyeblikk for Apostrofen. Bjørn Ingvars stemme gikk til «Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede», og dermed blir dette romanen til neste gang.

Øyvind