Tag Archives: kristendom

SV – Fornyelsens katalysator

2 apr

Denne uka leste jeg om SVs landsmøte. Noen av vedtakene på landsmøtet var etter min mening spesielt gledelige. Nedenfor følger noen utvalgte saker fra landsmøte som for min del gav bud om forsiktig optimisme.sv1

Landsmøtet i SV er generelt sterkt skeptisk til privatskoler, og særlig religiøse privatskoler. Men det vil selvfølgelig fortsatt være behov for skolene, sier Solhjell til Aftenposten.no. Landsmøtet vedtok dessuten at trossamfunn som diskriminerer homofile ved ansettelse, skal miste retten til statsstøtte. Arbeidsmiljølovens § 13-3 gir i dag anledning til å fravike diskrimineringsreglene når man ansetter folk «i stillinger knyttet til religiøse trossamfunn, der det i utlysingen av stillingen er stilt særlige krav ut fra stillingens karakter eller formålet for virksomheten».

At venstresiden er skeptisk til religiøsitet og da spesielt kristendom er isolert ingen overraskelse og følgelig ingen gladnyhet. Det som etter min mening kan være særdeles positivt er konsekvensene av en slik politikk SV forespeiler. Hvis SV får gjennomslag for linjen sin vil dette i ytterste konsekvens medføre at kristne privatskoler og mange kristne organisasjoner mister statsstøtten sin. Det er i all hovedsak dette faktum jeg mener er gledelig. Dette er gledelig på følgende grunnlag.

konstantinDet arrangerte ekteskapet mellom stat og kirke som ble opprettet første gang av keiser Konstantin i 325 er etter mitt syn et usynt ekteskap. Jeg mener at vi i dag ser fruktene av dette ekteskapet i Europa i dag. Vi ser et kontinent som er gjennomsekularisert og avkristnet i stor grad. En viktig faktor i denne sammenheng er ekteskapet mellom stat og kirke, en skillsmisse er med andre ord helt nødvendig.

Fra å være en undergrunnsbevegelse som rystet det bestående nedenfra, ble kristendommen de herskendes redskap. Nedenfra og opp ble erstatt med ovenfra og ned. Dette paradigmeskiftet tror jeg på mange måter ble skjebnesvangert. Vi fikk i mange tilfeller en kompromisskristendom mellom kirke og stat.

Denne kompromisskristendommen har etter mitt syn vært svært synlig i Norge de siste 50 år. Vi har sett en gradvis utvanning av det rene evangeliet. Det radikale budskapet som Mesteren fra Nasaret forkynte har blitt tilpasset og omformet. Resultatet av dette har blitt en identitetsløs kirke blottet for radikalitet og gjennomslagskraft.

Når kirken, de kristne skolene og de kristne organisasjonene gjør seg uavhengige av staten, vil sannheten sannsynligvis få bedre rammevilkår. Guds ord får råde på tross av tidens strømmer og makter og myndigheters direktiver. Kristendom pakket inn i sosialdemokratiets innpakningspapir kan endelig opphøre.

At kirken, organisasjoner og skoler har gått av å stå på egne bein er jeg ikke i tvil om. Menigheten beskrives i bibelen som et tre og et legeme. De kristne er lemmer og grener på treet og legemet. Det er altså de kristne som utgjør menigheten. Følgelig er det også de kristne som holder menigheten i live. En menighet/kirke/skole/organisasjon som ikke kan holdes i live av grenene og lemmene har etter min mening ikke livets rett. Kunstig overlevelse gjennom et sugerør inn i statens pengebinge er jeg ingen tilhenger av. Dette sugerøret må knekkes og tilintetgjøres.

Uten statstøtten er treet og legemet avhengig av grenene og lemmene. Hvis offerviljen og ånden er tilstede vil treet/legemet overleve hvis grenene er visne og lemmene ødelagte vil treet og legemet dø. Når en tar bilparken utenfor bedehuset i nærmere øyesyn så er det ikke pengene det står på. Det det kommer til å stå på er overgivelse, forsakelse og lydighet.

Mange kristne kan bli utfordret på sin tro, mange blir nødt til å ta et standpunkt i forhold til det å gå på den smale vei. All historie viser at det er under forfølgelse og trengsler den kristen bevegelse har størst slagkraft, Hauge vekkelsen i Norge er i så måte et lysende eksempel.

Kanskje er SVs politikk starten på en fornyelse av den kristen bevegelse. Kanskje er det startskuddet på forvandlingen. Jeg håper det. Jeg drømmer om at vi en dag ikke bare er ordets hørere men også dets gjørere. At overflatisk billig nåde erstattes med etterfølgelse og disippelskap. At sosialdemokratiets folkekirke erstattes med Guds kirke. At det å følge Jesus medfører omvendelse, at det krever prioriteringer og kulminerer i et annerledes liv, et liv i lyset, et liv for en høyere mening, noe større enn oss selv. Først da blir de kristne salt på jorden, da kan igjen grunnvollene rystet nedenfra og opp. Som kommunistene jernneve som sprenger seg gjennom asfalten vil budskapet om nåde og kjærlighet sprenge pluralismens uendelige tomhet og likegyldighet.

På dette grunnlag er referatet som omhandler SVs landsmøte hyggelig lesning. SV tvinger oss til å gjøre det nødvendige som vi ikke har hatt kraft og vilje nok til å gjøre selv. SV dytter oss ut i vannet og vi blir nødt til å lære å svømme. Derfor takk SV, takk Solhjell og takk Halvorsen takk for at dere holder oss i bevegelse når vi selv helst står stille.

Jarle

Reklamer

Møtereferat – Oktober 2007

5 nov

Sted: Herberget til Gustav like ved Maxi på Sandnes.
Frammøtte: Bjørn Ingvar Kydland, Jarle Mong, Gustav Kjølberg, Øyvind
Sandsmark og Rolf den nye.
Aktuell bok: “Tatt av gleden” – C.S Lewis.

Det ble nok et fruktbart møte i lesekrinsen da “Tatt av gleden” av C.S Lewis skulle under lupen. Rolf debuterte for i Apostrofen og markerte seg fra første stund. Med sitt vidsyn og kloke betraktninger om liv og lære vil han utvilsomt bli en solid forsterkning for lesekrinsen.

Kydland som sto for kveldens beste personlige bidrag. Han hadde med en kommentar fra Aftenbladet vedrørende den kontroversielle serien “De syv dødssyndene” med Kristoffer Schau. Kommentaren stilte spørsmålet om serien egentlig gikk de godes tjeneste ettersom Schau påpeker hva som virkelig er synd. Innlegget førte til en lang og meget fruktbar debatt. Jarle påpekte at det er altfor mye synd i samfunnet og at han derfor var enig i påstanden at serien kan øke besvisstheten blant folk om hva som er rett og galt. Han hadde likevel ikke sett programmet og kunne derfor ikke uttale seg for mye.

Det var også et spørsmål om Schaus intensjoner med serien er å vekke befolkningen. De som hadde sett det første programmet, mente at det var for mye harsellas og tull og tøys til at det kunne være tilfellet.

Gruppen stilte også spørsmål om hvor grensen bør gå. Hvor mye søppel skal vi fylle oss med fra TV-apparatet. Gruppens nykommer, Rolf, var klar på at unnlot å se enkelte programmer som han mente var nedbrytende.

Øyvind ble den som måtte hoppe etter Wirkola denne gang. Hans bidrag om Frp-ordføreren i Fredrikstad som har blitt avbildet i en Bandidos-genser (manipulert eller ikke) døde fort hen.

Rolf hadde egentlig ikke forberedt noe, men kom likevel opp med en fornøyelig historie om da selveste landsfaderen Einar Gerhardsen skulle på ferie til Italia. Han nektet plent å ta inn på hotell, og det var under sterk tvil at at han gikk med på ligge på luftmadrass. Kompromisset ble at han og kona måtte blåse dem opp selv. Et eksempel til etterfølgelse for noen og enhver. Mannen levde som han lærte.

Kveldens vert, Gustav, hadde et interessant innlegg om hvordan forskere kan gå inn allerede på fosterstadiet og forhindre enkelte sykdommer. Et stadig tilbakevenende tema som alltid skaper debatt. Så også her. Gruppen var unisont enige om at dette ikke er veien å gå. Samfunnet trenger alle typer mennesker. Og Sandnes Ulf trenger personer som etter et knusende tap kommer inn i garderoben og roper
“Her sitter dere som har spilt dårlig!”

Jarles bidrag for kvelden var å sette spørsmålstegn ved at folk plent må ha det likt som alle andre i samfunnet. Han var oppgitt fordi hans egen stue var i ferd med å bli omgjort til en Ikea-katalog. Han savnet særpreg. Hvorfor må alle stuer se like ut? Han hadde for eksempel en plakat av John Barnes som han ønsket å ha i stua, men kona sa nei. Det samme var tilfelle med alle pokalene som han hadde vunnet i årenes løp. Dette er jo minner som jeg ønsker å vise fram, uttrykte Jarle.

Kvelden ble som vanlig avsluttet med å stemme over ny bok. Denne gang var det Rolf som hadde plukket ut alternativene. Møtet innførte en ny stemmeregel. Fra nå av skal alle avstemminger skje etter Jærblad-børs-metoden, altså poenggiving fra 3 til 1.

Kveldens poenggiving ga følgeneresultat:

“Jonas” av Jens Bjørneboe: 12 poeng.
“Grand Manilla” av Kjartan Fløgstad: 9 poeng.
“Snø skal falle over snø som har falt” av Levi Henriksen: 9 poeng.

Vi gleder oss til “Jonas” skal under lupen neste gang.

Øyvind